Apostlenes-gjerninge 4
1 Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;
And while they were talking to the people, the priests and the captain of the Temple and the Sadducees came up to them,
2 de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,
Being greatly troubled because they were teaching the people and preaching Jesus as an example of the coming back from the dead.
3 og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.
And they took them and put them in prison till the morning, for it was now evening.
4 Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.
But a number of those who gave hearing to the word had faith; and they were now about five thousand.
5 Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,
And on the day after, the rulers and those in authority and the scribes came together in Jerusalem;
6 og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,
And Annas, the high priest, was there, and Caiaphas and John and Alexander, and all the relations of the high priest.
7 og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?
Then sending for Peter and John, they said, By what power and in whose name have you done this?
8 Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!
Then Peter, being full of the Holy Spirit, said to them, O you rulers of the people and men of authority,
9 Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,
If we are questioned today about a good work done to a man who was ill, as to how he has been made well,
10 da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.
Take note, all of you, and all the people of Israel, that in the name of Jesus Christ of Nazareth, whom you put to death on the cross, whom God gave back from the dead, even through him is this man now before you completely well.
11 Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.
He is the stone which you builders had no use for, but which has been made the chief stone of the building.
12 Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
And in no other is there salvation: for there is no other name under heaven, given among men, through which we may have salvation.
13 Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;
Now when they saw that Peter and John were without fear, though they were men of no education or learning, they were greatly surprised; and they took note of them that they had been with Jesus.
14 og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.
And, seeing that the man who had been made well was there with them, they were not able to say anything against it.
15 De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:
But when they had given them orders to go out of the Sanhedrin, they had a discussion among themselves,
16 Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.
Saying, What are we to do with these men? for certainly it is clear to all who are living in Jerusalem that a most important sign has been done by them, and it is not possible to say that it is not so.
17 Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!
But so that it may not go farther among the people, let us put them in fear of punishment if they say anything in future in this name.
18 Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.
And they sent for them, and gave them orders not to make statements or give teaching in the name of Jesus.
19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!
But Peter and John in answer said to them, It is for you to say if it is right in the eyes of God to give attention to you more than to God:
20 for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.
For it is not possible for us to keep from saying what we have seen and have knowledge of.
21 De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;
And when they had said more sharp words to them, they let them go, not seeing what punishment they might give them, because of the people; for all men were giving praise to God for what had taken place.
22 for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.
For the man on whom this act of power was done was more than forty years old.
23 Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
And when they had been made free, they came back to their friends, and gave an account of all the things which the chief priests and the authorities had said to them.
24 Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,
And hearing it, they all, with one mind, made prayer to God and said, O Lord, maker of heaven and earth and the sea and all things in them:
25 du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?
Who has said, by the Holy Spirit, through the mouth of our father David your servant, Why are the nations so violently moved, and why are the thoughts of the people so foolish?
26 Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -
The kings of the earth were lifted up, the rulers came together, against the Lord, and against his Christ:
27 ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,
For, truly, in this town, against your holy servant, Jesus, who was marked out by you as Christ, Herod, and Pontius Pilate, with the Gentiles and the people of Israel, came together,
28 for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.
To do that which had been fixed before by your hand and your purpose.
29 Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
And now, Lord, take note of their cruel words, and give your servants power to be preachers of your word without fear,
30 idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.
While your hand is stretched out to do works of mercy; so that signs and wonders may be done through the name of your holy servant Jesus.
31 Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.
And when their prayer was ended, the place where they were was violently moved, and they all became full of the Holy Spirit, preaching the word of God without fear.
32 Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.
And all those who were of the faith were one in heart and soul: and not one of them said that any of the things which he had was his property only; but they had all things in common.
33 Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.
And with great power the Apostles gave witness of the coming back of the Lord Jesus from the dead; and grace was on them all.
34 For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,
And no one among them was in need; for everyone who had land or houses, exchanging them for money, took the price of them,
35 og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.
And put it at the feet of the Apostles for distribution to everyone as he had need.
36 Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern,
And Joseph, who was given by the Apostles the name of Barnabas (the sense of which is, Son of comfort), a Levite and a man of Cyprus by birth,
37 som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.
Having a field, got money for it and put the money at the feet of the Apostles.
