2 Samuel 22
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
And David speaketh to Jehovah the words of this song in the day Jehovah hath delivered him out of the hand of all his enemies, and out of the hand of Saul,
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
and he saith: 'Jehovah [is] my rock, And my bulwark, and a deliverer to me,
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
My God [is] my rock — I take refuge in Him; My shield, and the horn of my salvation, My high tower, and my refuge! My Saviour, from violence Thou savest me!
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
The Praised One, I call Jehovah: And from mine enemies I am saved.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
When the breakers of death compassed me, The streams of the worthless terrify me,
The cords of Sheol have surrounded me, Before me have been the snares of death. (Sheol h7585)
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
In mine adversity I call Jehovah, And unto my God I call, And He heareth from His temple my voice, And my cry [is] in His ears,
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
And shake and tremble doth the earth, Foundations of the heavens are troubled, And are shaken, for He hath wrath!
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Gone up hath smoke by His nostrils. And fire from His mouth devoureth, Brands have been kindled by it.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
And He inclineth heaven, and cometh down, And thick darkness [is] under His feet.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
And He rideth on a cherub, and doth fly, And is seen on the wings of the wind.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
And He setteth darkness Round about Him — tabernacles, Darkness of waters — thick clouds of the skies.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
From the brightness before Him Were brands of fire kindled!
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
Thunder from the heavens doth Jehovah, And the Most High giveth forth His voice.
15 Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
And He sendeth forth arrows, And scattereth them; Lightning, and troubleth them;
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
And seen are the streams of the sea, Revealed are foundations of the world, By the rebuke of Jehovah, From the breath of the spirit of His anger.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
He sendeth from above — He taketh me, He draweth me out of many waters.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
He delivereth me from my strong enemy, From those hating me, For they were stronger than I.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
They are before me in a day of my calamity, And Jehovah is my support,
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
And He bringeth me out to a large place, He draweth me out for He delighted in me.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Jehovah recompenseth me, According to my righteousness, According to the cleanness of my hands, He doth return to me.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
For I have kept the ways of Jehovah, And have not done wickedly against my God.
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
For all His judgments [are] before me, As to His statutes, I turn not from them.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
And I am perfect before Him, And I keep myself from mine iniquity.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
And Jehovah returneth to me, According to my righteousness, According to my cleanness before His eyes.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
With the kind Thou shewest Thyself kind, With the perfect man Thou shewest Thyself perfect,
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
With the pure Thou shewest Thyself pure, And with the perverse Thou shewest Thyself a wrestler.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
And the poor people Thou dost save, And Thine eyes on the high causest to fall.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
For Thou [art] my lamp, O Jehovah, And Jehovah doth lighten my darkness.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
For by Thee I run — a troop, By my God I leap a wall.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
God! Perfect [is] His way, The saying of Jehovah is tried, A shield He [is] to all those trusting in Him.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
For who is God save Jehovah? And who a Rock save our God?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
God — my bulwark, [my] strength, And He maketh perfect my way;
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
Making my feet like hinds, And on my high places causeth me to stand,
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Teaching my hands for battle, And brought down was a bow of brass by mine arms,
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
And Thou givest to me the shield of Thy salvation, And Thy lowliness maketh me great.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Thou enlargest my step under me, And mine ankles have not slidden.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
I pursue mine enemies and destroy them, And I turn not till they are consumed.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
And I consume them, and smite them, And they rise not, and fall under my feet.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
And Thou girdest me [with] strength for battle, Thou causest my withstanders to bow under me.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
And mine enemies — Thou givest to me the neck, Those hating me — and I cut them off.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
They look, and there is no saviour; Unto Jehovah, and He hath not answered them.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
And I beat them as dust of the earth, As mire of the streets I beat them small — I spread them out!
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
And — Thou dost deliver me From the strivings of my people, Thou placest me for a head of nations; A people I have not known do serve me.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
Sons of a stranger feign obedience to me, At the hearing of the ear they hearken to me.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Sons of a stranger fade away, And gird themselves by their close places.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
Jehovah liveth, and blessed [is] my Rock, And exalted is my God — The Rock of my salvation.
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
God — who is giving vengeance to me, And bringing down peoples under me,
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
And bringing me forth from mine enemies, Yea, above my withstanders Thou raisest me up. From a man of violence Thou deliverest me.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
Therefore I confess Thee, O Jehovah, among nations. And to Thy name I sing praise.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Magnifying the salvations of His king, And doing loving-kindness to His anointed, To David, and to his seed — unto the age!'
