1 Samuels 8

1 Da Samuel blev gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel.

Factum est autem cum senuisset Samuel, posuit filios suos iudices Israel.

2 Hans førstefødte sønn hette Joel og hans annen sønn Abia; de dømte i Be'erseba.

Fuitque nomen filii eius primogeniti Ioel: et nomen secundi Abia, iudicum in Bersabee.

3 Men hans sønner vandret ikke på hans veier, men søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøide retten.

Et non ambulaverunt filii illius in viis eius: sed declinaverunt post avaritiam, acceperuntque munera, et perverterunt iudicium.

4 Da samlet alle Israels eldste sig og kom til Samuel i Rama.

Congregati ergo universi maiores natu Israel, venerunt ad Samuelem in Ramatha.

5 Og de sa til ham: Nu er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier; så sett nu en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har!

Dixeruntque ei: Ecce tu senuisti, et filii tui non ambulant in viis tuis: constitue nobis regem, ut iudicet nos, sicut et universae habent nationes.

6 Men det ord gjorde Samuel ondt, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss! Og Samuel bad til Herren.

Displicuit sermo in oculis Samuelis, eo quod dixissent: Da nobis regem, ut iudicet nos. Et oravit Samuel ad Dominum.

7 Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt hvad de sier til dig! For det er ikke dig de har forkastet, men det er mig de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.

Dixit autem Dominus ad Samuelem: Audi vocem populi in omnibus quae loquuntur tibi. non enim te abiecerunt, sed me, ne regnem super eos.

8 Som de alltid har gjort fra den dag jeg førte dem op fra Egypten, til den dag idag, idet de forlot mig og tjente andre guder, således gjør de nu også mot dig.

Iuxta omnia opera sua, quae fecerunt a die qua eduxi eos de Aegypto usque ad diem hanc: sicut dereliquerunt me, et servierunt diis alienis, sic faciunt etiam tibi.

9 Men lyd nu deres ord! Du må bare alvorlig vidne for dem og foreholde dem hvorledes han vil bære sig at den konge som kommer til å råde over dem.

Nunc ergo vocem eorum audi: verumtamen contestare eos, et praedic eis ius regis, qui regnaturus est super eos.

10 Så sa Samuel alle Herrens ord til folket som krevde en konge av ham.

Dixit itaque Samuel omnia verba Domini ad populum, qui petierat a se regem,

11 Han sa: Således vil han bære sig at den konge som kommer til å råde over eder: Eders sønner vil han ta og sette dem til å stelle med sin vogn og sine hester, og de skal løpe foran hans vogn,

et ait: Hoc erit ius regis, qui imperaturus est vobis: filios vestros tollet, et ponet in curribus suis, facietque sibi equites et praecursores quadrigarum suarum,

12 Og han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti og til å pløie hans akrer og høste hans avling og til å gjøre hans krigsredskaper og hans kjøretøi.

et constituet sibi tribunos, et centuriones, et aratores agrorum suorum, et messores segetum, et fabros armorum et curruum suorum.

13 Eders døtre vil han ta og sette til å lage salver og til å koke og bake for ham.

Filias quoque vestras faciet sibi unguentarias, et focarias, et panificas.

14 Eders beste jorder og vingårder og oljehaver vil han ta og gi sine tjenere.

Agros quoque vestros, et vineas, et oliveta optima tollet, et dabit servis suis.

15 Og av eders akrer og eders vingårder vil han ta tiende og gi sine hoffmenn og sine tjenere.

Sed et segetes vestras, et vinearum reditus addecimabit, ut det eunuchis et famulis suis.

16 Eders træler og eders trælkvinner og eders beste unge menn og eders asener vil han ta og bruke til sitt arbeid.

Servos etiam vestros, et ancillas, et iuvenes optimos, et asinos, auferet, et ponet in opere suo.

17 Av eders småfe vil han ta tiende, og I selv skal være hans træler.

Greges quoque vestros addecimabit, vosque eritis ei servi.

18 Da skal I en dag rope til Herren for den konges skyld som I har kåret eder; men den dag skal Herren ikke svare eder.

Et clamabitis in die illa a facie regis vestri, quem elegistis vobis: et non exaudiet vos Dominus in die illa, quia petistis vobis regem.

19 Men folket vilde ikke høre på Samuel, de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss.

Noluit autem populus audire vocem Samuelis, sed dixerunt: Nequaquam: rex enim erit super nos,

20 Vi vil være som alle de andre folk; vår konge skal dømme oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger.

et erimus nos quoque sicut omnes gentes: et iudicabit nos rex noster, et egredietur ante nos, et pugnabit bella nostra pro nobis.

21 Da Samuel hadde hørt alle folkets ord, bar han dem frem for Herren.

Et audivit Samuel omnia verba populi, et locutus est ea in auribus Domini.

22 Og Herren sa til Samuel: Lyd deres ord og sett en konge over dem! Så sa Samuel til Israels menn: Gå hjem hver til sin by!

Dixit autem Dominus ad Samuelem: Audi vocem eorum, et constitue super eos regem. Et ait Samuel ad viros Israel: Vadat unusquisque in civitatem suam.