Lukas 23
1 Hele Det jødiske rådet brøt opp og førte Jesus til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen.
The whole council rose and took him to Pilate.
2 Der begynte de straks å anklage ham og si:”Denne mannen leder folket vårt vill. Han påstår at vi ikke skal betale skatt til den romerske keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, den lovede kongen.”
There they started to accuse him. “We found this man deceiving our nation, telling people not to pay taxes to Caesar, and claiming he is Messiah, a king,” they said.
3 Da spurte Pilatus ham:”Er du jødenes konge?” Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg dette.”
“Are you the King of the Jews?” Pilate asked him. “So you say,” replied Jesus.
4 Pilatus vendte seg da til øversteprestene og folket og sa:”Jeg kan ikke finne at denne mannen er skyldig i noen forbrytelse.”
Then Pilate said to the chief priests and the crowds, “I don't find this man guilty of any crime.”
5 Men de forsterket anklagen og sa:”Han egger opp folket til opprør mot staten med den undervisningen han driver over hele landet, fra Galilea og helt hit til Jerusalem.”
But they insisted, saying, “He is inciting rebellion all over Judea with his teachings, from Galilee to right here in Jerusalem.”
6 Da Pilatus hørte dette, spurte han:”Er mannen fra Galilea?”
When he heard this, Pilate asked, “Is this man a Galilean?”
7 Da han fikk greie på at dette stemte, sendte han Jesus til Herodes, kongen over Galilea, som akkurat da befant seg i Jerusalem.
When he discovered that Jesus came under Herod's jurisdiction, he sent him to Herod who was also in Jerusalem at the time.
8 Herodes ble svært glad over å få treffe Jesus. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se at han gjorde et mirakel.
Herod was very pleased to see Jesus since he had wanted to meet him for a long time. He had heard about Jesus and was hoping to see him perform a miracle.
9 Herodes stilte spørsmål på spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke.
He asked Jesus many questions, but Jesus did not answer him at all.
10 I mens sto øversteprestene og de skriftlærde der og fortsatte med sine grove anklager.
The chief priests and religious teachers stood there, angrily accusing him.
11 Til slutt begynte Herodes og soldatene hans å håne og gjøre narr av Jesus. De satte på ham en kongelig kappe og sendte ham tilbake til Pilatus.
Herod and his soldiers treated Jesus with contempt and mocked him. Then they placed a royal robe on him and sent him back to Pilate.
12 Fra den dagen av ble Herodes og Pilatus venner med hverandre. Før hadde de vært fiender.
From that day on Herod and Pilate were friends—before that they had been enemies.
13 Nå kalte Pilatus sammen øversteprestene, medlemmene i Det jødiske rådet og folket.
Pilate called together the chief priests, rulers, and the people,
14 Han sa:”Dere har ført denne mannen til meg og anklaget ham for å lede et opprør mot den romerske staten. Jeg har nøye forhørt ham om disse tingene i deres egen nærhet og finner ham ikke skyldig i anklagene dere fører mot ham.
and told them, “You brought this man before me, accusing him of inciting the people to rebellion. I've carefully examined him in your presence, and do not find him guilty of the charges you have brought against him.
15 Herodes har kommet til det samme resultat og har derfor sendt ham tilbake hit. Ingenting som denne mannen har gjort, gir meg noen anledning til å dømme ham til døden.
Neither did Herod, for he sent him back to us. He has done nothing that demands he should be put to death.
16 Derfor vil jeg bare la ham piske og etterpå slippe ham fri.”
So I will have him flogged and then release him.”
18 Da begynte hele folkemassen å skrike:”Drep han, og slipp i stedet Barabbas fri!”
But they all shouted together, “Kill this man, and release Barabbas to us.”
19 Barabbas satt i fengsel for mord og for å ha ledet et opprør i Jerusalem.
(Barabbas had been put in prison for taking part in a rebellion in the city, and for murder.)
20 Enda en gang forsøkte Pilatus å diskutere med dem for han ville gjerne slippe Jesus fri.
Pilate wanted to release Jesus, so spoke to them again.
21 Men de ropte uten stans:”Spikre ham fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”
But they kept on shouting, “Crucify him! Crucify him!”
22 For tredje gangen spurte Pilatus:”Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg kommer bare til å piske ham og siden la ham gå.”
Pilate asked them for the third time, “But why? What crime has he committed? I don't find any reason for executing him. So I will have him flogged and then release him.”
23 Men folket skrek høyt uten å holde opp at Jesus skulle bli spikret fast på et kors. Til slutt fikk ropene deres overtaket, og Pilatus resignerte.
But they continued insisting with loud shouts, demanding that he be crucified. Their shouting succeeded,
and Pilate gave the sentence they demanded.
25 Han gjorde som folket forlangte og satte Barabbas fri, han som var anklaget for opprør og mord. Men Jesus overlot han til soldatene sine, slik at folket kunne få viljen sin med ham.
He released the man imprisoned for rebellion and murder, but he sent Jesus to be put to death in accordance with their demands.
26 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.
As the soldiers led him away, they seized a man called Simon of Cyrene, who had come in from the countryside. They put the cross on him and made him carry it behind Jesus.
27 En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner.
A large crowd followed him, along with women who were mourning and lamenting him.
28 Jesus vendte seg til dem og sa:”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.
Jesus turned to them and said, “Daughters of Jerusalem, don't weep for me. Weep for yourselves and your children.
29 Det kommer en tid, da de skal si:’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’
For the time is coming when they'll say, ‘Happy are those who are childless, and those who never had babies, and those who never nursed them.’
30 Da skal menneskene si til fjellene og høydene:’Fall over oss og skjul oss.’
They'll say to the mountains, ‘Fall down on us,’ and to the hills, ‘Cover us.’
31 For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”
For if they do this to wood that is green, what will happen when it's dried out?”
32 To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side.
They also took two others who were criminals to be executed with him.
When they reached the place called the Skull they crucified him together with the criminals, one on his right, and the other on his left.
34 Han ba med disse ordene:”Far i himmelen, forlat disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” Soldatene kastet terning om klærne hans og delte dem mellom seg.
Jesus said, “Father, please forgive them, for they don't know what they're doing.” They divided up his clothes by throwing dice for them.
35 Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet flirte av ham og hånte ham.”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de.”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”
The people stood and watched and the leaders sneered at Jesus. “He saved others, let him save himself, if he is really God's Messiah, the Chosen One,” they said.
36 Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke
The soldiers also mocked him, coming up to him and offering him wine vinegar, saying,
37 og ropte til ham:”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!”
“If you're the King of the Jews, then save yourself.”
38 Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto:”Dette er jødenes konge”.
Above Jesus was a sign on which it was written, “This is the King of the Jews.”
39 En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa:”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”
One of the criminals hanging there joined in the insults against Jesus. “Aren't you the Messiah?” he asked. “Then save yourself—and us too!”
40 Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa:”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.”
But the other criminal disagreed and argued with him, “Don't you fear God even when you're suffering the same punishment?” he asked.
“For us the sentence is right since we're being punished for what we did, but this man didn't do anything wrong.”
42 Så sa han:”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden.”
Then he said, “Jesus, please remember me when you come into your kingdom.”
43 Jesus svarte:”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”
Jesus replied, “I promise you today you will be with me in paradise.”
44 Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre.
By this time it was around noon and darkness fell over the whole land until three in the afternoon.
45 Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste rommet i templet, revnet i to deler.
The sun's light was shut out, and the Temple veil was torn in two.
46 Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme:”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd”. Med disse ordene sluttet han å puste.
Jesus called out in a loud voice, “Father, I place myself in your hands.” Having said this he breathed his last.
47 Den romerske offiseren, som så det som skjedde, hyllet Gud og sa:”Han må virkelig ha vært en mann som levde etter Guds vilje.”
When the centurion saw what had happened he praised God and said, “Surely this man was innocent.”
48 Da folket, som hadde samlet for å se på henrettelsen, så det som skjedde, slo de seg for brystet i sorg og forferdelse og gikk hjem.
When all the crowds that had come to watch saw what happened they went home beating their chests in grief.
49 Men alle vennene hans, også de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, sto på avstand og så alt sammen.
But all those who knew Jesus, including the women who'd followed him from Galilee, watched from a distance.
50 Nå var det en mann som het Josef og var medlem i Det jødiske rådet. Han var en god mann som levde etter Guds vilje,
There was a man called Joseph who was good and honest. He was a member of the council,
51 og han hadde ikke støttet de andre religiøse lederne sin beslutning og handling. Han var fra byen Arimatea i Judea og ventet med iver på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.
but he hadn't agreed with its decisions and actions. He came from the Jewish town of Arimathea, and was waiting expectantly for the kingdom of God.
52 Denne Josef gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus.
Joseph went to Pilate and asked for Jesus' body.
53 Han tok seinere ned kroppen fra korset og svøpte den i lintøy og la den i en ny, ubrukt grav, som var hogget ut i fjellet.
Once he'd taken it down, he wrapped it in a linen cloth. He laid Jesus in an unused tomb cut into the rock.
54 Alt dette skjedde seint på fredagen, like før hviledagen skulle begynne.
It was preparation day and the Sabbath would soon begin.
55 Kvinnene som hadde fulgt med Jesus fra Galilea, gikk etter Josef og så hvor han la kroppen i graven.
The women who had come with Jesus from Galilee had followed Joseph and had seen the tomb where Jesus' body had been laid.
56 Senere gikk de hjem og gjorde i stand en salve av urter og oljer for å kunne stelle kroppen til Jesus. Men da solen gikk ned og det ble hviledag, holdt de seg i ro, slik som det er bestemt i Moseloven.
They returned home and prepared spices and ointments. But on the Sabbath they rested, observing the commandment.
