Lukas 1
1 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
Forasmuch as many haue taken in hand to set foorth the storie of those things, whereof we are fully persuaded,
As they haue deliuered them vnto vs, which from the beginning saw them their selues, and were ministers of ye word,
3 Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
It seemed good also to me (most noble Theophilus) assoone as I had searched out perfectly all things from the beginning, to write vnto thee thereof from point to point,
4 Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
That thou mightest acknowledge the certaintie of those things, whereof thou hast bene instructed.
5 Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
In the time of Herod King of Iudea, there was a certaine Priest named Zacharias, of the course of Abia: and his wife was of the daughters of Aaron, and her name was Elisabet.
6 Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
Both were iust before God, and walked in all the commandements and ordinances of the Lord, without reproofe.
7 Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
And they had no childe, because that Elisabet was barren: and both were well stricken in age.
8 En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
And it came to passe, as he executed the Priestes office before God, as his course came in order,
According to the custome of the Priests office, his lot was to burne incense, when he went into the Temple of the Lord.
10 Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
And the whole multitude of the people were without in prayer, while the incense was burning.
11 Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
Then appeared vnto him an Angel of the Lord standing at the right side of the altar of incense.
And when Zacharias sawe him, he was troubled, and feare fell vpon him.
13 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
But the Angel saide vnto him, Feare not, Zacharias: for thy prayer is heard, and thy wise Elisabet shall beare thee a sonne, and thou shalt call his name Iohn.
14 Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
And thou shalt haue ioy and gladnes, and many shall reioyce at his birth.
15 Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
For he shalbe great in the sight of the Lord, and shall neither drinke wine, nor strong drinke: and he shalbe filled with the holy Ghost, euen from his mothers wombe.
16 Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
And many of the children of Israel shall he turne to their Lord God.
17 Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
For he shall goe before him in the spirite and power of Elias, to turne the hearts of the fathers to the children, and the disobedient to the wisedome of the iust men, to make ready a people prepared for the Lord.
18 Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
Then Zacharias said vnto ye Angel, Whereby shall I knowe this? for I am an olde man, and my wife is of a great age.
19 Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
And the Angell answered, and sayde vnto him, I am Gabriel that stand in the presence of God, and am sent to speake vnto thee, and to shew thee these good tidings.
20 Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
And beholde, thou shalt be domme, and not be able to speake, vntill the day that these things be done, because thou beleeuedst not my words, which shalbe fulfilled in their season.
21 Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
Now the people waited for Zacharias, and marueiled that he taried so long in the Temple.
22 Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
And when hee came out, hee coulde not speake vnto them: then they perceiued that hee had seene a vision in the Temple: For he made signes vnto them, and remained domme.
23 Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
And it came to passe, when the daies of his office were fulfilled, that he departed to his owne house.
24 Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
And after those daies, his wife Elisabet conceiued, and hid her selfe fiue moneths, saying,
25 ”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
Thus hath the Lord dealt with me, in the daies wherein he looked on me, to take from me my rebuke among men.
26 Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
And in the sixth moneth, the Angell Gabriel was sent from God vnto a citie of Galile, named Nazareth,
27 Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
To a virgin affianced to a man whose name was Ioseph, of the house of Dauid, and the virgins name was Marie.
28 Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
And the Angel went in vnto her, and said, Haile thou that art freely beloued: the Lord is with thee: blessed art thou among women.
29 Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
And when she saw him, she was troubled at his saying, and thought what maner of salutation that should be.
30 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
Then the Angel saide vnto her, Feare not, Marie: for thou hast found fauour with God.
31 Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
For loe, thou shalt conceiue in thy wobe, and beare a sonne, and shalt call his name Iesus.
32 Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
He shall be great, and shall be called the Sonne of the most High, and the Lord God shall giue vnto him the throne of his father Dauid.
And hee shall reigne ouer the house of Iacob for euer, and of his kingdome shall bee none ende. (aiōn g165)
34 Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
Then sayde Marie vnto the Angel, How shall this be, seeing I knowe not man?
35 Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
And the Angel answered, and said vnto her, The holy Ghost shall come vpon thee, and the power of the most High shall ouershadowe thee: therefore also that holy thing which shall bee borne of thee, shall be called the Sonne of God.
36 Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
And behold, thy cousin Elisabet, she hath also conceiued a sonne in her olde age: and this is her sixt moneth, which was called barren.
37 Ingen ting er umulig for Gud!”
For with God shall nothing be vnpossible.
38 Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
Then Marie said, Behold the seruant of the Lord: be it vnto me according to thy woorde. So the Angel departed from her.
39 Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
And Marie arose in those daies, and went into ye hil countrey with hast to a citie of Iuda,
And entred into the house of Zacharias, and saluted Elisabet.
41 Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
And it came to passe, as Elisabet heard the salutation of Marie, the babe sprang in her bellie, and Elisabet was filled with the holy Ghost.
42 Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
And she cried with a loud voice, and saide, Blessed art thou among women, because the fruit of thy wombe is blessed.
43 Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
And whence commeth this to mee, that the mother of my Lord should come to me?
44 I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
For loe, assoone as the voice of thy salutation sounded in mine eares, the babe sprang in my bellie for ioye,
45 Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
And blessed is shee that beleeued: for those things shall be perfourmed, which were tolde her from the Lord.
46 Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
Then Marie sayde, My soule magnifieth the Lord,
47 Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
And my spirite reioyceth in God my Sauiour.
48 Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
For hee hath looked on the poore degree of his seruaunt: for beholde, from henceforth shall all ages call me blessed,
49 Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
Because hee that is mightie, hath done for me great things, and holy is his Name.
50 Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
And his mercie is from generation to generation on them that feare him.
51 Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
Hee hath shewed strength with his arme: hee hath scattered the proude in the imagination of their hearts.
52 Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
Hee hath put downe the mighty from their seates, and exalted them of lowe degree.
53 Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
Hee hath filled the hungrie with good things, and sent away the rich emptie.
54 Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
Hee hath vpholden Israel his seruaunt to be mindefull of his mercie
(As hee hath spoken to our fathers, to wit, to Abraham, and his seede) for euer. (aiōn g165)
56 Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
And Marie abode with her about three moneths: after, shee returned to her owne house.
57 Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
Nowe Elisabets time was fulfilled, that shee should be deliuered, and shee brought foorth a sonne.
58 Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
And her neighbours, and cousins heard tell howe the Lord had shewed his great mercie vpon her, and they reioyced with her.
59 Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
And it was so that on the eight day they came to circumcise the babe, and called him Zacharias after the name of his father.
60 Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
But his mother answered, and saide, Not so, but he shalbe called Iohn.
61 ”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
And they saide vnto her, There is none of thy kindred, that is named with this name.
62 De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
Then they made signes to his father, howe he would haue him called.
63 Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
So hee asked for writing tables, and wrote, saying, His name is Iohn, and they marueiled all.
64 I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
And his mouth was opened immediately, and his tongue, and he spake and praised God.
65 Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
Then feare came on all them that dwelt neere vnto them, and all these woordes were noised abroade throughout all the hill countrey of Iudea.
66 De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
And al they that heard them, laid them vp in their hearts, saying, What maner childe shall this be! and the hand of the Lord was with him.
67 Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
Then his father Zacharias was filled with the holy Ghost, and prophesied, saying,
68 ”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
Blessed be the Lord God of Israel, because he hath visited and redeemed his people,
69 Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
And hath raised vp the horne of saluation vnto vs, in the house of his seruant Dauid,
As he spake by ye mouth of his holy Prophets, which were since the world began, saying, (aiōn g165)
71 en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
That he would sende vs deliuerance from our enemies, and from the hands of all that hate vs,
72 Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
That he might shewe mercie towards our fathers, and remember his holy couenant,
And the othe which he sware to our father Abraham.
74 At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
Which was, that he would graunt vnto vs, that we being deliuered out of the handes of our enemies, should serue him without feare,
75 og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
All the daies of our life, in holinesse and righteousnesse before him.
76 Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
And thou, babe, shalt be called the Prophet of the most High: for thou shalt goe before the face of the Lord, to prepare his waies,
77 Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
And to giue knowledge of saluation vnto his people, by the remission of their sinnes,
78 På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
Through ye tender mercy of our God, wherby the day spring from an hie hath visited vs,
To giue light to them that sit in darknes, and in the shadow of death, and to guide our feete into the way of peace.
80 Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
And the childe grewe, and waxed strong in spirit, and was in the wildernesse, til the day came that he should shewe him selfe vnto Israel.
