< 2 Korintierne 10 >

1 Noen av dere beskylder meg for å opptre som en feiging når jeg er hos dere. Modig er jeg bare når jeg er langt unna. Jeg har nå i brevet appellert til dere med den samme mildhet og godhet som vi finner hos Kristus.
Now, I, Paul, make a personal appeal to you by the meekness and gentleness of the Christ – I who, ‘in your presence, am humble in my bearing towards you, but, when absent, am bold in my language to you’ –
2 Nå håpet jeg virkelig at jeg skulle slippe å bruke mitt mot og min autoritet når jeg kommer til dere. Det er jeg nemlig beredt til å gjøre dersom jeg må gå imot dem som påstår at jeg blir drevet av egoistiske motiv.
I implore you not to drive me to ‘show my boldness,’ when I do come, by the confident tone which I expect to have to adopt towards some of you, who are expecting to find us influenced in our conduct by earthly motives.
3 Visst nok lever jeg her i verden, men jeg kjemper ikke med jordiske metoder.
For, though we live an earthly life, we do not wage an earthly war.
4 Nei, de våpen jeg bruker i min åndelige kamp, er Guds mektige kraft. De som kan bryte ned alle sterke festningsverk som vi i tankene våre bygger opp.
The weapons for our warfare are not earthly, but, under God, are powerful enough to pull down strongholds.
5 Jeg bryter ned alle stolte argumenter, alt som går imot det vi vet om Gud. Hver tanke tar jeg til fange og tvinger den til å være lydig mot Kristus.
We are engaged in confuting arguments and pulling down every barrier raised against the knowledge of God. We are taking captive every hostile thought, to bring it into submission to the Christ,
6 Jeg er beredt til å straffe alle dem som fortsatt nekter å være lydige mot Kristus, etter at resten av dere har begynt å være lydig mot ham.
and are fully prepared to punish every act of rebellion, when once your submission is complete.
7 Problemet med dere er at dere vurderte menneskene på en overfladisk måte. Dere må forstå at jeg og mine medarbeidere tilhører Jesus Kristus like mye som disse som så stolt sier:”Vi tilhører Kristus”.
You look at the outward appearance of things! Let anyone, who is confident that he belongs to Christ, reflect, for himself, again on the fact – that we belong to Christ no less than he does.
8 Ja, som utsending for Herren Jesus kunne jeg skryte enda mer med den autoritet jeg har fått av ham, en autoritet som er til for å styrke troen deres, ikke for å straffe dere. Jeg ville likevel ikke bli anklaget for noen overdrivelse.
Even if I boast extravagantly about our authority – which the Lord gave us for building up your faith and not for overthrowing it – still I have no reason to be ashamed.
9 Jeg vil ikke at det skal virke som om det bare er i brevs form jeg kan opptre med myndighet.
I say this so that it doesn’t seem as if I am trying to overawe you by my letters.
10 Noen hos dere sier:”Brevene hans er fulle av autoritet og kraft, men når han dukker opp i egen person, er han feig, svak og ikke mye å høre på.”
For people say ‘His letters are impressive and vigorous, but his personal appearance is insignificant and his speaking contemptible.’
11 De som snakker på denne måten, må skjønne at jeg er innstilt på å handle ut fra autoriteten jeg har når jeg er fjernt unna. Den samme autoritet som jeg bruker i brevene mine.
Let such a person be assured of this – that our words in our letters show us to be, when absent, just what our deeds will show us to be, when present.
12 Jeg kan ikke tenke meg å sammenligne eller likestille meg med de personene som bare framhever seg selv hos dere. De mangler nødvendig selvkritikk og lar ikke andre vurdere det de har utrettet. Så dumt!
We have not indeed the audacity to class or compare ourselves with some of those who indulge in self-commendation! But, when such persons measure themselves by themselves, and compare themselves with themselves, they show a want of wisdom.
13 Nei, jeg vil bare rose og ære meg over å ha utført oppdraget som Gud har gitt meg. Han har gjort meg til sin utsending. I det oppdraget inngikk kallet til å nå fram helt til dere.
We, however, will not give way to unlimited boasting, but will confine ourselves to the limits of the sphere to which God limited us, when he permitted us to come as far as Corinth.
14 Dersom jeg bruker autoriteten min til å advare dere, går jeg likevel ikke ut over oppdraget jeg har fått. Jeg og mine medarbeidere var de første som kom til Korint med det glade budskapet om Kristus.
For it is not the case, as it would be if we were not in the habit of coming to you, that we are exceeding our bounds! Why, we were the very first to reach you with the good news of the Christ!
15 For det arbeidet vil jeg ikke innkassere æren som andre troende har utrettet blant dere. Men etter som troen vokser seg sterkere hos dere, håper jeg å kunne arbeide enda mer blant dere.
Our boasting, therefore, is not unlimited, nor does it extend to the labours of others; but our hope is that, as your faith grows, our influence among you may be very greatly increased – though still confined to our sphere –
16 Etterpå kan jeg gå videre og spre budskapet om Kristus til nye steder som ligger enda lengre borte en Korint. Da trenger jeg ikke å skryte over det andre har utført som oppdrag fra Gud.
So that we will be able to tell the good news in the districts beyond you, without trespassing on the sphere assigned to others, or boasting of what has been already done.
17 Det står i Skriften:”Den som vil skryte, han skal skryte over det som Herren har gjort.”
Let anyone who boasts make their boast of the Lord.
18 Det hjelper ikke å fremheve seg selv. Alle må få sin anerkjennelse av Herren.
For it is not those who commend themselves that stand the test, but those who are commended by the Lord.

< 2 Korintierne 10 >