Rome 9
1 Eina achumba adu hairibani; eihak minamba ngangba natte, ei Christtagini. Thawai Asengbana panbiriba eigi achum aran khangba pukningnasu eihak minamde haibasi chummi haiba khanghalli
Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,
2 madudi eigi thamoinungda awaba amadi tatpa leitana cheina phangli
at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.
3 madudi eigi mising oiriba eigi isagi ee-tong oiriba makhoigidamakni. Makhoigidamak eihak sirap phangba amadi Christtadagi khainarabadi haina eina khanjei.
For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,
4 Makhoi Israel-gi misingni. Tengban Mapuna makhoibu mahakki machasing oihanbire amadi mahakki matik mangal makhoida phongdokpire; Ibungona mahakki walepnaba adu makhoiga leple aduga makhoida Wayel Yathang adu pibire; achumba Tengban Mapubu khurumjaba adu makhoida lei; Tengban Mapugi wasakpibasing adu makhoina phangjare;
de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,
5 makhoising asi masak nairaba Hebrew ipa ipusinggi chada naodani; mioiba ama oina Christtasu makhoigi phuruptagini. Pumnamakki mathakta panbiriba Tengban Mapu mangonda lomba naidana thagatpa oisanu! Amen. (aiōn g165)
de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen. (aiōn g165)
6 Tengban Mapugi wasakpiba adu maithire haina eina haiba natte; Israel-gi mi pumnamak Tengban Mapugi mising oiba natte.
Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;
7 Matou adugumna makhoi Abraham-gi charol surol oibagi maramna makhoi pumnamak adu Tengban Mapugi machasing oiba natte. Tengban Mapuna Abraham-da hai, “Isaac-ki mapanna eina nangonda wasakpikhiba charol surol adu phanggani.”
heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,
8 Amaromda hairabada, hakchanggi marida pokpa machasing adu Tengban Mapugi machasing natte, adubu Tengban Mapugi wasakpibagi mapanna pokpa machasing adu achumba charol surol oina singthanabire.
det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;
9 Maramdi wasakpibagi wa adu asumna haikhi; “Achaba matamda eina hallakkhigani, aduga Sarah-na machanupa ama phangjagani.”
for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.
10 Adutasu natte. Rebecca-gi machasing adusu eikhoigi ipa ipu Isaac-ka pannaduna mironkhi.
Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.
11 Adubu machanupa amabu khandokpiba asi mapung phana Tengban Mapu masagi maramnani haiba asi oinanaba Tengban Mapuna Rebecca-da haikhi, “Ahan aduna atomba adubu thougal tougani.” Masi makhoina poktringei nattraga aphaba nattraga phattaba kari amata toudringeida Ibungona masi haibani; maramdi Tengban Mapugi khandokpiba adu Ibungo mahakki koubibada yumpham oi amadi madu makhoina touba thabak amatada yumpham oide.
For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -
da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;
13 Masi Mapugi puyada ikhibagumnani, “Eina Jacob-pu nungsi adubu eina Esau-bu yengthire.”
som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
14 Adudi eikhoina kari haigani Tengban Mapudi michang mikhai naibra? Madu tasengnamak natte!
Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!
15 Maramdi mahakna Moses-ta hai, “Eina chanbiningba mahak aduda eina chanbigani, aduga eina minungsi thamningba mahak aduda eina minungsi thamgani.”
for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.
16 Adunadi pumnamak asi mioiba eikhoina pamba nattraga touba adugi makha pondre adubu Tengban Mapugi chanbiba adukhaktagi makha polli.
Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.
17 Maramdi Mapugi puyana Pharaoh-da hai, “Eina nangonda eigi panggal utnaba amasung malem sinba thungna eigi ming laothoknaba eina nangbu ningthou oihanbani.”
For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.
18 Maram aduna Tengban Mapuna chanbiningba mahakpu chanbi, mahakna pukning kalhanningba mahakpu pukning kalhalli.
Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.
19 Adu oirabadi nakhoigi naraktagi kanagumba amana eingonda haigani, “Karigi Tengban Mapuna houjik phaoba eikhoida iral piribano? Tengban Mapugi aningbabu kanana thingba ngamgadage?”
Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?
20 Adubu he mioiba Tengban Mapugi maiyokta khumgadaba nahak kanano? Semkhraba pot aduna sabiriba mangonda, “Nahakna eibu karigi asumna saribano” haina haigadra?
Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?
21 Nattraga leitan matum amatadagi kharana maru oiba thabakta sijinnaba aduga kharana icham chamba thabakta sijinnanaba chaphu sabana sabagi matik leiba natra?
Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?
22 Tengban Mapuna toukhiba asisu achumbani. Mahakna mahakki asaoba amadi mahakki panggal khanghanba mahakna pamle. Adubu mangtaklagadaba mahakki asaobagi patrasinggidamak mahakna kuina khaangheibaga loinana khaangbi.
Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,
23 Masi matik mangalgidamakta mahakna hanna thourang toukhraba chanbibagi patrasing aduda mahakki marang kaiba matik mangal adu mahakna utnabani,
så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?
24 madu eikhoini, mahakna Jihudisinggita nattana atoppa phurupsingdagisu koubire.
Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,
25 Hosea-gi lairiktasu Ibungona asumna hai, “Eigi mi oiramdabasing adu eina ‘Eigi mi’ kougani. Nungsibiramdaba phurup adubu eina ‘Eigi nungsirabi’ kougani.
som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,
26 Aduga ‘Nakhoi eigi mi natte’ haina makhoida mapham khudingmakta hairamba adu makhoibu ahingba Tengban Mapugi machasing haina kougani.”
og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
27 Isaiah-na Israel-gi maramda asumna laokhi; “Israel machasinggi masingdu ipakki leingoimuk yamlabasu, makhoi khara khaktamak kanbigani;
Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;
28 maramdi MAPU IBUNGO-na malemda mahakki wayen-gadaba adu waroisin amaga loinana thuna pangthoklagani.”
for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.
29 Aduga Isaiah-na hanna haikhibagumna oigani, “Ingam-ngamba MAPU IBUNGO-na eikhoida charol surol thambiramdrabadi eikhoi Sodom-ga manaramgani, eikhoi Gomorrah-gum oiramgadabani.”
Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.
30 Adunadi eikhoina kari haisige? Achumba chatpa thidaba atoppa phurupsingna thajabagi mapanna achumba chatpa phangjare;
Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;
31 adubu Israel-gi misingnadi achumba chatpabu wayel yathanggi mapanna thijariba makhoinadi pandam adu phangdre.
Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.
32 Madu karigi phangdribano? Maramdi thajabagi mapanna thidaduna makhoina touba thabakki mapanna thiba maramnani. Maram aduna “khudi thihanba nung” aduda makhoina khudi thire;
Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,
33 masi Mapugi puyada ikhibagumnani, “Yeng-u, eina Zion-da nung ama thamle maduna misingbu khudi thihan-gani, makhoibu tuhan-gadaba nungjaoni. Adubu Ibungo mahakpu thajaba mahak adu ikaiba nanghalloi.”
som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
