Psalmorum 88
1 canticum psalmi filiis Core in finem pro Maeleth ad respondendum intellectus Eman Ezraitae Domine Deus salutis meae die clamavi et nocte coram te
Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
2 intret in conspectu tuo oratio mea inclina aurem tuam ad precem meam
Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol h7585)
4 aestimatus sum cum descendentibus in lacum factus sum sicut homo sine adiutorio
Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
5 inter mortuos liber sicut vulnerati dormientes in sepulchris quorum non es memor amplius et ipsi de manu tua repulsi sunt
Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
6 posuerunt me in lacu inferiori in tenebrosis et in umbra mortis
Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
7 super me confirmatus est furor tuus et omnes fluctus tuos induxisti super me diapsalma
Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
8 longe fecisti notos meos a me posuerunt me abominationem sibi traditus sum et non egrediebar
Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
9 oculi mei languerunt prae inopia clamavi ad te Domine tota die expandi ad te manus meas
Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
10 numquid mortuis facies mirabilia aut medici suscitabunt et confitebuntur tibi diapsalma
Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
11 numquid narrabit aliquis in sepulchro misericordiam tuam et veritatem tuam in perditione
Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
12 numquid cognoscentur in tenebris mirabilia tua et iustitia tua in terra oblivionis
Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
13 et ego ad te Domine clamavi et mane oratio mea praeveniet te
Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
14 ut quid Domine repellis orationem meam avertis faciem tuam a me
Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
15 pauper sum ego et in laboribus a iuventute mea exaltatus autem humiliatus sum et conturbatus
Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
16 in me transierunt irae tuae et terrores tui conturbaverunt me
Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
17 circuierunt me sicut aqua tota die circumdederunt me simul
Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
18 elongasti a me amicum et proximum et notos meos a miseria
Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
