Psalmorum 27

1 David priusquam liniretur Dominus inluminatio mea et salus mea quem timebo Dominus protector vitae meae a quo trepidabo

Av David. Herren er mitt ljos og mi frelsa, kven skulde eg ottast for? Herren er verni for mitt liv, kven skulde eg ræddast for?

2 dum adpropiant super me nocentes ut edant carnes meas qui tribulant me et inimici mei ipsi infirmati sunt et ceciderunt

Når illmenne søkjer på meg og vil eta mitt kjøt, mine motstandarar og mine fiendar, so snåvar og fell dei sjølve.

3 si consistant adversus me castra non timebit cor meum si exsurgat adversus me proelium in hoc ego sperabo

Um ein her lægrar seg imot meg, so ottast ikkje mitt hjarta; um ufred reiser seg imot meg, er eg endå hugheil.

4 unam petii a Domino hanc requiram ut inhabitem in domo Domini omnes dies vitae meae ut videam voluntatem Domini et visitem templum eius

Eitt hev eg bede Herren um, det stundar eg etter: at eg må bu i Herrens hus alle mine livdagar, so eg kann skoda Herrens ynde og grunda i hans tempel.

5 quoniam abscondit me in tabernaculo in die malorum protexit me in abscondito tabernaculi sui

For han gøymer meg i sitt hus på den vonde dag, han løyner meg i løynrom i sitt tjeld; han fører meg upp på eit berg.

6 in petra exaltavit me et nunc exaltavit caput meum super inimicos meos circuivi et immolavi in tabernaculo eius hostiam vociferationis cantabo et psalmum dicam Domino

Og no skal mitt hovud vera upphøgd seg yver mine fiendar rundt ikring meg, og eg vil bera fram offer med fagnadljod i hans tjeld, eg vil syngja og leika for Herren.

7 exaudi Domine vocem meam qua clamavi miserere mei et exaudi me

Høyr, Herre, eg ropar høgt; og ver meg nådig og svara meg!

8 tibi dixit cor meum exquisivit facies mea faciem tuam Domine requiram

Mitt hjarta ber fram for deg ditt ord: «Søk mi åsyn!» Herre, eg søkjer di åsyn.

9 ne avertas faciem tuam a me ne declines in ira a servo tuo adiutor meus esto ne derelinquas me neque dispicias me Deus salvator meus

Løyn ikkje di åsyn for meg, vis ikkje din tenar frå deg i vreide! Du hev vore mi hjelp. Støyt meg ikkje burt og forlat meg ikkje, du Gud som er mi frelsa!

10 quoniam pater meus et mater mea dereliquerunt me Dominus autem adsumpsit me

For far min og mor mi hev forlate meg, men Herren tek meg upp.

11 legem pone mihi Domine in via tua et dirige me in semita recta propter inimicos meos

Lær meg, Herre, din veg, og leid meg på den jamne stig for deira skuld som lurer på meg!

12 ne tradideris me in animas tribulantium me quoniam insurrexerunt in me testes iniqui et mentita est iniquitas sibi

Gjev meg ikkje til deira mordhug som trengjer meg! for falske vitne stend upp imot meg, og folk som frøser av vald.

13 credo videre bona Domini in terra viventium

Å, dersom eg ikkje trudde at eg skulde få sjå Herrens godhug i livsens land -!

14 expecta Dominum viriliter age et confortetur cor tuum et sustine Dominum

Venta på Herren, ver hugheil, og lat ditt hjarta verta sterkt. Ja, venta på Herren!