Psalmorum 22

1 in finem pro adsumptione matutina psalmus David Deus Deus meus respice me quare me dereliquisti longe a salute mea verba delictorum meorum

Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

2 Deus meus clamabo per diem et non exaudies et nocte et non ad insipientiam mihi

Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

3 tu autem in sancto habitas Laus Israhel

Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

4 in te speraverunt patres nostri speraverunt et liberasti eos

Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

5 ad te clamaverunt et salvi facti sunt in te speraverunt et non sunt confusi

Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

6 ego autem sum vermis et non homo obprobrium hominum et abiectio plebis

Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

7 omnes videntes me deriserunt me locuti sunt labiis moverunt caput

Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

8 speravit in Domino eripiat eum salvum faciat eum quoniam vult eum

Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

9 quoniam tu es qui extraxisti me de ventre spes mea ab uberibus matris meae

Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

10 in te proiectus sum ex utero de ventre matris meae Deus meus es tu

På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

11 ne discesseris a me quoniam tribulatio proxima est quoniam non est qui adiuvet

Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

12 circumdederunt me vituli multi tauri pingues obsederunt me

Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

13 aperuerunt super me os suum sicut leo rapiens et rugiens

De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

14 sicut aqua effusus sum et dispersa sunt universa ossa mea factum est cor meum tamquam cera liquescens in medio ventris mei

Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

15 aruit tamquam testa virtus mea et lingua mea adhesit faucibus meis et in limum mortis deduxisti me

Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

16 quoniam circumdederunt me canes multi concilium malignantium obsedit me foderunt manus meas et pedes meos

For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

17 dinumeraverunt omnia ossa mea ipsi vero consideraverunt et inspexerunt me

Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

18 diviserunt sibi vestimenta mea et super vestem meam miserunt sortem

De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

19 tu autem Domine ne elongaveris auxilium tuum ad defensionem meam conspice

Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

20 erue a framea animam meam et de manu canis unicam meam

Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!

21 salva me ex ore leonis et a cornibus unicornium humilitatem meam

Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

22 narrabo nomen tuum fratribus meis in media ecclesia laudabo te

Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

23 qui timetis Dominum laudate eum universum semen Iacob magnificate eum

I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

24 timeat eum omne semen Israhel quoniam non sprevit neque dispexit deprecationem pauperis nec avertit faciem suam a me et cum clamarem ad eum exaudivit me

For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

25 apud te laus mea in ecclesia magna vota mea reddam in conspectu timentium eum

Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

26 edent pauperes et saturabuntur et laudabunt Dominum qui requirunt eum vivent corda eorum in saeculum saeculi

De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

27 reminiscentur et convertentur ad Dominum universi fines terrae et adorabunt in conspectu eius universae familiae gentium

Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

28 quoniam Dei est regnum et ipse dominabitur gentium

For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

29 manducaverunt et adoraverunt omnes pingues terrae in conspectu eius cadent omnes qui descendunt in terram

Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

30 et anima mea illi vivet et semen meum serviet ipsi

Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

31 adnuntiabitur Domino generatio ventura et adnuntiabunt iustitiam eius populo qui nascetur quem fecit Dominus

De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.