Psalmorum 2

1 psalmus David quare fremuerunt gentes et populi meditati sunt inania adstiterunt reges terrae et principes convenerunt in unum adversus Dominum et adversus christum eius diapsalma

Kvi ståkar heidningarne, og kvi stilar folki på fåfengt verk?

2 disrumpamus vincula eorum et proiciamus a nobis iugum ipsorum

Kongarne på jordi reiser seg, og herremennerne legg råd saman imot Herren og den han hev salva:

3 qui habitat in caelis inridebit eos et Dominus subsannabit eos

«Lat oss slita sund deira band og kasta deira tog av oss!»

4 tunc loquetur ad eos in ira sua et in furore suo conturbabit eos

Han som tronar i himmelen, lær: Herren spottar deim.

5 ego autem constitutus sum rex ab eo super Sion montem sanctum eius praedicans praeceptum eius

So talar han til deim i sin vreide, og i sin harm skræmer han deim:

6 Dominus dixit ad me filius meus es tu ego hodie genui te

«Og eg hev då sett inn min konge på Sion, mitt heilage fjell.»

7 postula a me et dabo tibi gentes hereditatem tuam et possessionem tuam terminos terrae

Eg vil fortelja um ei rådgjerd: Herren sagde til meg: «Du er min son, eg hev født deg i dag.

8 reges eos in virga ferrea tamquam vas figuli confringes eos

Krev av meg, so vil eg gjeva deg heidningarne til arv og endarne av jordi til eiga.

9 et nunc reges intellegite erudimini qui iudicatis terram

Du skal knasa deim med jarnstav; som kruskjerald skal du smuldra deim.»

10 servite Domino in timore et exultate ei in tremore

Og no, de kongar, far visleg fram! Lat dykk segja, de domarar på jordi!

11 adprehendite disciplinam nequando irascatur Dominus et pereatis de via iusta

Ten Herren med age, og fagna dykk med otte!

12 cum exarserit in brevi ira eius beati omnes qui confidunt in eo

Kyss sonen, so han ikkje skal verta vreid, og de skal ganga til grunnar på vegen! For hans vreide kunde lett kveikjast. Sæle er alle dei som set si lit til honom!