< Proverbiorum 30 >

1 verba Congregantis filii Vomentis visio quam locutus est vir cum quo est Deus et qui Deo secum morante confortatus ait
Ord av Agur, son åt Jake, profetordet. Mannen segjer so til Itiel, til Itiel og Ukal:
2 stultissimus sum virorum et sapientia hominum non est mecum
For fåvis er eg til å heita mann, og ikkje hev eg manne-vit.
3 non didici sapientiam et non novi sanctorum scientiam
Visdom hev eg ikkje lært, til kunnskap um den Heilage.
4 quis ascendit in caelum atque descendit quis continuit spiritum manibus suis quis conligavit aquas quasi in vestimento quis suscitavit omnes terminos terrae quod nomen eius et quod nomen filii eius si nosti
Kven hev stige upp til himmelen og stige ned? Kven hev samla vinden inn i nevarne? Kven hev bunde vatnet i eit klædeplagg? Kven hev alle enderne av jordi sett? Kva heiter han, kva heiter son hans - um du veit det?
5 omnis sermo Dei ignitus clypeus est sperantibus in se
Alt Guds ord er skirt, han er ein skjold for deim som flyr til honom.
6 ne addas quicquam verbis illius et arguaris inveniarisque mendax
Legg ikkje noko til hans ord, elles lyt han refsa deg, og du stend der ein ljugar.
7 duo rogavi te ne deneges mihi antequam moriar
Tvo ting hev eg bede deg um, neitta meg deim ikkje, fyrr eg døyr:
8 vanitatem et verba mendacia longe fac a me mendicitatem et divitias ne dederis mihi tribue tantum victui meo necessaria
Lat fals og lygn vera langt frå meg! Gjev meg ikkje armod og ikkje rikdom! Lat meg få eta mitt tiletla brød!
9 ne forte saturatus inliciar ad negandum et dicam quis est Dominus et egestate conpulsus furer et peierem nomen Dei mei
Elles kunde eg neitta deg når eg var mett, og segja: «Kven er Herren?» Eller um eg vart fatig, kunde eg stela, ja, forgripa meg på min Guds namn.
10 ne accuses servum ad dominum suum ne forte maledicat tibi et corruas
Baktala ei ein tenar for hans herre, elles vil han banna deg, og du få bøta.
11 generatio quae patri suo maledicit et quae non benedicit matri suae
Ei ætt som bannar far sin og ikkje signar mor si,
12 generatio quae sibi munda videtur et tamen non est lota a sordibus suis
ei ætt som tykkjer ho er rein, endå ho ei hev tvætta av sitt eige skarn,
13 generatio cuius excelsi sunt oculi et palpebrae eius in alta subrectae
ei ætt - kor stolte augo hev ho ikkje, og kor ho lyfter augneloki!
14 generatio quae pro dentibus gladios habet et commandit molaribus suis ut comedat inopes de terra et pauperes ex hominibus
ei ætt som heve sverd til tenner og jakslar reint som knivar, so ho et armingar or landet og fatige or folkesamfund.
15 sanguisugae duae sunt filiae dicentes adfer adfer tria sunt insaturabilia et quartum quod numquam dicit sufficit
Blodiglen hev tvo døtter: Gjev! Gjev! Tri finst det som aldri vert mette, fire som ei segjer: «Nok!»
16 infernus et os vulvae et terra quae non satiatur aqua ignis vero numquam dicit sufficit (Sheol h7585)
Helheim og barnlaust moderfang, jordi som aldri vert mett av vatn, og elden som ei segjer: «Nok!» (Sheol h7585)
17 oculum qui subsannat patrem et qui despicit partum matris suae effodiant corvi de torrentibus et comedant illum filii aquilae
Eit auga som spottar far og vanvyrder lydnad mot mor, det skal bekkje-ramnarne hakka ut og ørnungar eta upp.
18 tria sunt difficilia mihi et quartum penitus ignoro
Tri ting er meg for underlege, og fire finst som eg ikkje skynar:
19 viam aquilae in caelo viam colubri super petram viam navis in medio mari et viam viri in adulescentula
Ørns veg på himmelen, orms veg på berget, skips veg på havet og manns veg til møy.
20 talis est via mulieris adulterae quae comedit et tergens os suum dicit non sum operata malum
Soleis ber utru kona seg åt: Ho et og turkar seg um munnen og segjer: «Eg hev ikkje gjort noko vondt.»
21 per tria movetur terra et quartum non potest sustinere
Under tri skjelv jordi, under fire kann ho’kje herda:
22 per servum cum regnaverit per stultum cum saturatus fuerit cibo
under trælen når han vert konge, og dåren når han fær eta seg mett,
23 per odiosam mulierem cum in matrimonio fuerit adsumpta et per ancillam cum heres fuerit dominae suae
under attergløyma når ho vert gift, og trælkvinna når ho erver si frua.
24 quattuor sunt minima terrae et ipsa sunt sapientiora sapientibus
Fire finst det som er små på jordi, og endå hev dei fenge visdom stor:
25 formicae populus infirmus quae praeparant in messe cibum sibi
Mauren er’kje noko sterkt folk, og endå lagar han sin mat um sumaren.
26 lepusculus plebs invalida quae conlocat in petra cubile suum
Fjellgrevlingarne er’kje noko veldugt folk, og endå byggjer dei seg hus i berget.
27 regem lucusta non habet et egreditur universa per turmas
Grashopparne hev ingen konge, og endå fær dei alle ut i fylking.
28 stilio manibus nititur et moratur in aedibus regis
Fjorføtla kann du ta med henderne, og endå bur ho inni kongeslott.
29 tria sunt quae bene gradiuntur et quartum quod incedit feliciter
Tri finst det som stig med staute stig, og fire hev ei fager gonga:
30 leo fortissimus bestiarum ad nullius pavebit occursum
Løva ei kjempa millom dyri, og som ikkje snur seg for nokon,
31 gallus succinctus lumbos et aries nec est rex qui resistat ei
hesten mjå um midja, eller bukken, og ein konge med leidingheren.
32 et qui stultus apparuit postquam elatus est in sublime si enim intellexisset ori inposuisset manum
Gjer du deg stor, anten narr eller klårtenkt, so legg handi på munnen!
33 qui autem fortiter premit ubera ad eliciendum lac exprimit butyrum et qui vehementer emungitur elicit sanguinem et qui provocat iras producit discordias
For trykk på mjølk gjev smør, og trykk på nase gjev blod, og trykk på vreide gjev strid.

< Proverbiorum 30 >