< Job 6 >

1 respondens autem Iob dixit
Då tok Job til ords og svara:
2 utinam adpenderentur peccata mea quibus iram merui et calamitas quam patior in statera
«Um dei mitt mismod vega vilde og få ulukka mi på vegti,
3 quasi harena maris haec gravior appareret unde et verba mea dolore sunt plena
det tyngjer meir enn havsens sand; difor var ordi mine ville.
4 quia sagittae Domini in me sunt quarum indignatio ebibit spiritum meum et terrores Domini militant contra me
For Allvalds pilar sit i meg, mi ånd lyt suga deira gift; Guds rædslor reiser seg til åtak.
5 numquid rugiet onager cum habuerit herbam aut mugiet bos cum ante praesepe plenum steterit
Skrik asnet vel i grøne eng? Og rautar uksen ved sitt for?
6 aut poterit comedi insulsum quod non est sale conditum aut potest aliquis gustare quod gustatum adfert mortem
Kven et det smerne utan salt? Kven finn vel smak i eggjekvite?
7 quae prius tangere nolebat anima mea nunc prae angustia cibi mei sunt
Det byd meg mot å røra slikt, det er som min utskjemde mat.
8 quis det ut veniat petitio mea et quod expecto tribuat mihi Deus
Å, fekk eg uppfyllt bøni mi! Gav Gud meg det eg vonar på!
9 et qui coepit ipse me conterat solvat manum suam et succidat me
Ja, vild’ han berre knusa meg, med hand si min livstråd slita!
10 et haec mihi sit consolatio ut adfligens me dolore non parcat nec contradicam sermonibus Sancti
Då hadde endå eg mi trøyst; trass pina skulde glad eg hoppa! - Den Heilage sitt ord eg held på.
11 quae est enim fortitudo mea ut sustineam aut quis finis meus ut patienter agam
Kva er mi kraft, at eg skuld’ vona? Mi framtid, at eg skulde tola?
12 nec fortitudo lapidum fortitudo mea nec caro mea aerea est
Er krafti mi som steinen sterk? Er kanskje kroppen min av kopar?
13 ecce non est auxilium mihi in me et necessarii quoque mei recesserunt a me
Mi hjelp hev heilt forlate meg; all kvart stydjepunkt er frå meg teke.
14 qui tollit ab amico suo misericordiam timorem Domini derelinquit
Ein rådlaus treng av venen kjærleik, um enn han ottast Allvald ei.
15 fratres mei praeterierunt me sicut torrens qui raptim transit in convallibus
Som bekken brørne mine sveik, lik bekkjefar som turkar ut.
16 qui timent pruinam inruet super eos nix
Fyrst gruggast dei av bråna is, og snø som blandar seg uti,
17 tempore quo fuerint dissipati peribunt et ut incaluerit solventur de loco suo
men minkar so i sumarsoli, og kverv til slutt burt i sumarhiten.
18 involutae sunt semitae gressuum eorum ambulabunt in vacuum et peribunt
Vegfarande vik av til deim, men kjem til øydemark og døyr.
19 considerate semitas Theman itinera Saba et expectate paulisper
Kjøpmenn frå Tema skoda dit, flokkar frå Saba vonar trygt;
20 confusi sunt quia speravi venerunt quoque usque ad me et pudore cooperti sunt
men svikne vert dei i si von; dei narra vert når dei kjem fram.
21 nunc venistis et modo videntes plagam meam timetis
So hev de vorte reint til inkjes, de rædsla såg, og rædde vart!
22 numquid dixi adferte mihi et de substantia vestra donate mihi
Hev eg då bede dykk um noko? Bad eg dykk løysa meg med gods?
23 vel liberate me de manu hostis et de manu robustorum eruite me
og frelsa meg frå fiendvald og kjøpa meg frå røvarar?
24 docete me et ego tacebo et si quid forte ignoravi instruite me
Gjev meg eit svar, so skal eg tegja; seg meg kva eg hev synda med!
25 quare detraxistis sermonibus veritatis cum e vobis nullus sit qui possit arguere
Eit rettvis ord er lækjebot; men last frå dykk er inkje verdt.
26 ad increpandum tantum eloquia concinnatis et in ventum verba profertis
Du lastar meg for ordi mine; men vonlaus mann so mangt kann segja.
27 super pupillum inruitis et subvertere nitimini amicum vestrum
De kastar lut um farlaust barn, og handel driv um dykkar ven.
28 verumtamen quod coepistis explete praebete aurem et videte an mentiar
Vilde de berre sjå på meg! Trur de eg lyg dykk upp i augo?
29 respondete obsecro absque contentione et loquentes id quod iustum est iudicate
Vend um, lat ikkje urett skje! Vend um, enn hev eg rett i dette.
30 et non invenietis in lingua mea iniquitatem nec in faucibus meis stultitia personabit
Finst det vel fals på tunga mi? Kann ei min gom ulukka smaka?

< Job 6 >