Job 3

1 post haec aperuit Iob os suum et maledixit diei suo

Då let Job upp munnen og banna fødedagen sin.

2 et locutus est

Job tok til ords og sagde:

3 pereat dies in qua natus sum et nox in qua dictum est conceptus est homo

«Burt med den dag då eg vart fødd, den natt som sa: «Ein svein er avla!»

4 dies ille vertatur in tenebras non requirat eum Deus desuper et non inlustret lumine

Må denne dag til myrker verta - burtgløymd av Gud i høge himmel - og inkje ljos på honom skina!

5 obscurent eum tenebrae et umbra mortis occupet eum caligo et involvatur amaritudine

Lat svarte myrkret honom eiga og skyer seg kring honom samla! Dagmyrkjingar skal honom skræma

6 noctem illam tenebrosus turbo possideat non conputetur in diebus anni nec numeretur in mensibus

og myrkret gløypa denne natt! Burt med den natt frå årsens dagar, ho kome ei i månads tal!

7 sit nox illa solitaria nec laude digna

Ja, aud og tom skal natti verta og ingen fagnad i ho klinga;

8 maledicant ei qui maledicunt diei qui parati sunt suscitare Leviathan

Dagbannarar skal henne banna, dei som kann mana upp Livjatan,

9 obtenebrentur stellae caligine eius expectet lucem et non videat nec ortum surgentis aurorae

Og morgonstjernor skal’kje skina; fåfengt ho venta skal på ljoset - augbrunerne av morgonroden -

10 quia non conclusit ostia ventris qui portavit me nec abstulit mala ab oculis meis

av di ho ei livsdøri stengde på mor mi, so eg slapp for kval.

11 quare non in vulva mortuus sum egressus ex utero non statim perii

Kvi døydd’ eg ei i moders liv? Ell’ slokna då eg rett var fødd?

12 quare exceptus genibus cur lactatus uberibus

Kvi fanst det kne som mot meg tok; og brjost eg kunde suga ved?

13 nunc enim dormiens silerem et somno meo requiescerem

So låg eg still og kvilde no, eg sov og hadde ro og fred

14 cum regibus et consulibus terrae qui aedificant sibi solitudines

hjå kongar og hjå fyrstar, som til gravstad pyramider bygde,

15 aut cum principibus qui possident aurum et replent domos suas argento

hjå hovdingar som åtte gull og fyllte sine hus med sylv;

16 aut sicut abortivum absconditum non subsisterem vel qui concepti non viderunt lucem

ell’ ufødd var eg ikkje til, lik born som aldri ljoset såg.

17 ibi impii cessaverunt a tumultu et ibi requieverunt fessi robore

Der rasar ei dei vonde meir; der kviler dei som trøytte er;

18 et quondam vincti pariter sine molestia non audierunt vocem exactoris

og fangarne er trygge der; dei høyrer ingen drivar meir.

19 parvus et magnus ibi sunt et servus liber a domino suo

Der stor og liten like er, og trælen fri for herren sin.

20 quare data est misero lux et vita his qui in amaritudine animae sunt

Kvi gjev han ljos til den som lid, og liv til deim som gremmer seg,

21 qui expectant mortem et non venit quasi effodientes thesaurum

som fåfengt stundar etter dauden, og søkjer han som løynde skatt,

22 gaudentque vehementer cum invenerint sepulchrum

som gled seg, ja, som jublar høgt, og fegnast når dei finn ei grav -

23 viro cuius abscondita est via et circumdedit eum Deus tenebris

til mannen som ei finn sin veg, som Gud set fast og stengjer inne?

24 antequam comedam suspiro et quasi inundantes aquae sic rugitus meus

Min sukk hev vorte daglegt brød, og klaga mi som vatnet strøymar.

25 quia timor quem timebam evenit mihi et quod verebar accidit

Meg råkar det eg ottast fyre; det som eg ræddast, hender meg.

26 nonne dissimulavi nonne silui nonne quievi et venit super me indignatio

Snaudt fær eg fred, snaudt fær eg ro, snaudt lindring - so kjem uro att.»