Job 27

1 addidit quoque Iob adsumens parabolam suam et dixit

Job heldt fram med talen sin og sagde:

2 vivit Deus qui abstulit iudicium meum et Omnipotens qui ad amaritudinem adduxit animam meam

«So sant Gud liver, som meg sveik, og Allvalds som meg volde sorg

3 quia donec superest halitus in me et spiritus Dei in naribus meis

- for endå eg min ande dreg; i nosi mi er guddomspust -:

4 non loquentur labia mea iniquitatem nec lingua mea meditabitur mendacium

Urett ligg ei på mine lippor; mi tunga talar ikkje svik.

5 absit a me ut iustos vos esse iudicem donec deficiam non recedam ab innocentia mea

D’er langt frå meg å gje’ dykk rett, mi uskyld held eg fast til dauden.

6 iustificationem meam quam coepi tenere non deseram nec enim reprehendit me cor meum in omni vita mea

Mi rettferd held eg fast uskjepla, eg ingen dag treng skjemmast ved.

7 sit ut impius inimicus meus et adversarius meus quasi iniquus

Min fiend’ skal seg syna gudlaus, min motstandar som urettferdig.

8 quae enim spes est hypocritae si avare rapiat et non liberet Deus animam eius

Kva von hev en gudlaus att, når Gud vil sjæli or han draga?

9 numquid clamorem eius Deus audiet cum venerit super illum angustia

Vil Gud vel høyra skriket hans, når trengsla bryt innyver honom?

10 aut poterit in Omnipotente delectari et invocare Deum in omni tempore

Kann han i Allvald vel seg gleda? Kann han kvar tid påkalla Gud?

11 docebo vos per manum Dei quae Omnipotens habeat nec abscondam

Eg um Guds hand vil læra dykk; kva Allvald vil, det dyl eg ikkje.

12 ecce vos omnes nostis et quid sine causa vana loquimini

Sjå dette hev det alle set; kvi talar de då tome ord?

13 haec est pars hominis impii apud Deum et hereditas violentorum quam ab Omnipotente suscipient

Den lut fær gudlause av Gud, den arven valdsmann fær av Allvald.

14 si multiplicati fuerint filii eius in gladio erunt et nepotes eius non saturabuntur pane

Til sverdet veks hans søner upp; hans avkom mettast ei med brød;

15 qui reliqui fuerint ex eo sepelientur in interitu et viduae illius non plorabunt

dei siste legst i grav ved pest, og enkjorne held ingi klaga.

16 si conportaverit quasi terram argentum et sicut lutum praeparaverit vestimenta

Og um han dyngjer sylv som dust og samlar klæde liksom leir:

17 praeparabit quidem sed iustus vestietur illis et argentum innocens dividet

Den rettvise tek klædi på; skuldlause skifter sylvet hans.

18 aedificavit sicut tinea domum suam et sicut custos fecit umbraculum

Han byggjer huset sitt som molen, likt hytta vaktmannen set upp.

19 dives cum dormierit nihil secum auferet aperit oculos suos et nihil inveniet

Rik legg han seg - men aldri meir; han opnar augo - og er burte.

20 adprehendit eum quasi aqua inopia nocte opprimet eum tempestas

Som vatsflaum rædsla honom tek, ved natt riv stormen honom burt.

21 tollet eum ventus urens et auferet et velut turbo rapiet eum de loco suo

Han driv av stad for austanvind, som blæs han frå hans heimstad burt.

22 et mittet super eum et non parcet de manu eius fugiens fugiet

Han utan miskunn på han skyt; frå handi hans han røma må.

23 stringet super eum manus suas et sibilabit super illum intuens locum eius

Med hender klappar dei åt han og pip han frå hans heimstad burt.