Job 21
1 respondens autem Iob dixit
Då svara Job og sagde:
2 audite quaeso sermones meos et agetis paenitentiam
«Å høyr då, høyr på mine ord! Gjev i minsto det til trøyst!
3 sustinete me ut et ego loquar et post mea si videbitur verba ridete
Lat meg få lov å tala ut, so kann du spotta etterpå.
4 numquid contra hominem disputatio mea est ut merito non debeam contristari
Klagar eg vel på menneskje? Og hev eg ikkje grunn til harm?
5 adtendite me et obstupescite et superponite digitum ori vestro
Vend dykk til meg, og ottast so; legg handi so på dykkar munn.
6 et ego quando recordatus fuero pertimesco et concutit carnem meam tremor
Eg støkk, når eg det kjem i hug; ei bivring gjenom kroppen gjeng.
7 quare ergo impii vivunt sublevati sunt confortatique divitiis
Kvifor fær dei gudlause liva, auka i magt som åri gjeng?
8 semen eorum permanet coram eis propinquorum turba et nepotum in conspectu eorum
Dei ser si ætt stå fast ikring deim, dei hev sitt avkjøme for augo.
9 domus eorum securae sunt et pacatae et non est virga Dei super illos
I fred stend husi deira trygge, Guds svipa råkar ikkje deim;
10 bos eorum concepit et non abortit vacca peperit et non est privata fetu suo
med heppa parast deira fe, og kyrne kastar aldri kalv.
11 egrediuntur quasi greges parvuli eorum et infantes eorum exultant lusibus
Dei slepper borni ut som lamb, og gutarne i leiken hoppar;
12 tenent tympanum et citharam et gaudent ad sonitum organi
Dei syng til trumma og til cither og frygdar seg ved fløyteljod.
I lukka liver dei si tid og fer so brått til helheim ned. (Sheol h7585)
14 qui dixerunt Deo recede a nobis et scientiam viarum tuarum nolumus
Til Gud dei segjer: «Haldt deg burte!» Me vil’kje kjenna dine vegar!
15 quid est Omnipotens ut serviamus ei et quid nobis prodest si oraverimus illum
Kvi skal me tena den Allsterke? Kva gagnar det å be til honom?»
16 verumtamen quia non sunt in manu eorum bona sua consilium impiorum longe sit a me
«Dei hev’kje lukka si i handi» - Langt burt frå meg med gudlaus råd!
17 quotiens lucerna impiorum extinguetur et superveniet eis inundatio et dolores dividet furoris sui
Når sloknar lampa for gudlause? Når kjem ulukka yver deim? Gjev han deim straff i vreidesmod?
18 erunt sicut paleae ante faciem venti et sicut favilla quam turbo dispergit
Fer dei vel burt som strå for vind, lik agner som i stormen fyk?
19 Deus servabit filiis illius dolorem patris et cum reddiderit tunc sciet
«Gud gøymer straffi til hans born.» Nei, sjølv skal mannen straffi kjenna!
20 videbunt oculi eius interfectionem suam et de furore Omnipotentis bibet
Lat han få sjå sitt eige fall og drikka harm frå den Allsterke!
21 quid enim ad eum pertinet de domo sua post se et si numerus mensuum eius dimidietur
Kva bryr han seg vel um sitt hus, når månadstalet hans er fullt?
22 numquid Deum quispiam docebit scientiam qui excelsos iudicat
Vil nokon hjelpa Gud til kunnskap, han som er domar for dei høgste?
23 iste moritur robustus et sanus dives et felix
Den eine døyr på velmagts høgd, fullkomleg trygg og fredeleg;
24 viscera eius plena sunt adipe et medullis ossa illius inrigantur
hans fat er fulle utav mjølk, og i hans bein er mergen frisk;
25 alius vero moritur in amaritudine animae absque ullis opibus
den andre døyr so beisk i hug, hev ingenting av lukka smaka.
26 et tamen simul in pulverem dormient et vermes operient eos
Dei båe vert i moldi lagde, og deira klednad makkar er.
27 certe novi cogitationes vestras et sententias contra me iniquas
Sjå kor eg kjennar dykkar tankar, og dykkar meinkrokar mot meg.
28 dicitis enim ubi est domus principis et ubi tabernacula impiorum
De spør: «Kvar er vel stormannshuset? Kvar er det tjeld der gudlause bur?»
29 interrogate quemlibet de viatoribus et haec eadem eum intellegere cognoscetis
Hev de’kje høyrt av ferdafolk - de trur vel det som dei fortel -:
30 quia in diem perditionis servabitur malus et ad diem furoris ducitur
«Den vonde frå ulukka slepp; han berga vert på vreidedagen.
31 quis arguet coram eo viam eius et quae fecit quis reddet illi
Kven lastar honom for hans ferd? Og straffar honom for hans gjerd?
32 ipse ad sepulchra ducetur et in congerie mortuorum vigilabit
Han vert til gravi båren burt, og ved hans gravhaug held dei vakt.
33 dulcis fuit glareis Cocyti et post se omnem hominem trahet et ante se innumerabiles
Søtt søv han under torv i dal, og i hans far all verdi fer, som tallause gjekk fyre honom.
34 quomodo igitur consolamini me frustra cum responsio vestra repugnare ostensa sit veritati
Det trøystar meg med tome ord; av dykkar svar er sviket att.»
