Amos Propheta 5

1 audite verbum istud quod ego levo super vos planctum domus Israhel cecidit non adiciet ut resurgat

Høyr dette ordet som eg syng yver dykk, ein syrgjesong yver Israels hus:

2 virgo Israhel proiecta est in terram suam non est qui suscitet eam

«Ho falli er, ris aldri upp meir, den møy Israel; slengd til jord i sit eige land. Ingen reiser ho upp.»

3 quia haec dicit Dominus Deus urbs de qua egrediebantur mille relinquentur in ea centum et de qua egrediebantur centum relinquentur in ea decem in domo Israhel

For so segjer Herren, Herren: Ein by sender tusund ut, fær hundrad att, sender ho hundrad ut, fær tie att til Israels hus.

4 quia haec dicit Dominus domui Israhel quaerite me et vivetis

For so segjer Herren til Israels hus: Søk meg, so skal de liva!

5 et nolite quaerere Bethel et in Galgala nolite intrare et in Bersabee non transibitis quia Galgala captiva ducetur et Bethel erit inutilis

Men aldri de søkje til Betel, til Gilgal aldri kom, og gakk ikkje til Be’erseba! For Gilgal burt skal førast, og Betel vert upp i tjon.

6 quaerite Dominum et vivite ne forte conburatur ut ignis domus Ioseph et devorabit et non erit qui extinguat Bethel

Søk Herren, so skal de liva! Elles kjem han som eld yver Josefs hus; det brenn, og ingen sløkkjer for Betel.

7 qui convertitis in absinthium iudicium et iustitiam in terra relinquitis

De som vender retten til malurt, og kastar rettferd til jord!

8 facientem Arcturum et Orionem et convertentem in mane tenebras et diem nocte mutantem qui vocat aquas maris et effundit eas super faciem terrae Dominus nomen eius

Han som skapte Sjustjerna og Orion, og gjer kolmyrkret til morgon, gjer dagen til svarte natt, han som kallar på vatnet i havet og auser det ut yver jordi - Herren er hans namn.

9 qui subridet vastitatem super robustum et depopulationem super potentem adfert

Han øyder dei sterke med sitt ljon, han øyder borgi den faste!

10 odio habuerunt in porta corripientem et loquentem perfecte abominati sunt

Dei hatar den som refser for retten, styggjest ved den som talar sanning.

11 idcirco pro eo quod diripiebatis pauperem et praedam electam tollebatis ab eo domos quadro lapide aedificabitis et non habitabitis in eis vineas amantissimas plantabitis et non bibetis vinum earum

Difor, då småfolk de trakkar ned og kornleiga driv av deim ut - vel hev de hogt stein og bygt hus, men de skal ikkje sjølv der bu. De hev fagre vinhagar stelt, men de skal ikkje drikka deira vin.

12 quia cognovi multa scelera vestra et fortia peccata vestra hostes iusti accipientes munus et pauperes in porta deprimentes

For eg veit um synderne dykkar so mange og misgjerder utan tal; de trykkjer den skuldlause, tek imot mutor, ein arming for retten de svik.

13 ideo prudens in tempore illo tacebit quia tempus malum est

Difor tegjer den kloke i denne tid, for ei vond tid er det.

14 quaerite bonum et non malum ut vivatis et erit Dominus Deus exercituum vobiscum sicut dixistis

Legg vinn på godt og ikkje på vondt, so de kann liva. Då vera med dykk Herren, allhers Gud, som de hev sagt.

15 odite malum et diligite bonum et constituite in porta iudicium si forte misereatur Dominus Deus exercituum reliquiis Ioseph

Hata vondt og elska godt, haldt retten uppe på tinget! Kann henda Herren, allhers Gud, då er nådig mot Josefs leivning.

16 propterea haec dicit Dominus Deus exercituum Dominator in omnibus plateis planctus et in cunctis quae foris sunt dicetur vae vae et vocabunt agricolam ad luctum et ad planctum eos qui sciunt plangere

Difor, so segjer Herren, allhers Gud, Herren: Det er liksong på alle torg, og på alle gator dei ropar: «Ai, ai!» Bonden dei bed til gravøl, og til liksong deim som kann kveda.

17 et in omnibus vineis erit planctus quia pertransibo in medio tui dicit Dominus

Frå kvar vinhage liksongar stig; for eg vil millom dykk ganga, segjer Herren.

18 vae desiderantibus diem Domini ad quid eam vobis dies Domini ista tenebrae et non lux

Ai dykk som trår etter Herrens dag! Kva er han for dykk, Herrens dag? Han er myrker og ikkje ljos.

19 quomodo si fugiat vir a facie leonis et occurrat ei ursus et ingrediatur domum et innitatur manu sua super parietem et mordeat eum coluber

Som når du undan ei løva spring og møter ein bjørn, du kjem heim og styd handi mot veggen, og so bit deg ein orm.

20 numquid non tenebrae dies Domini et non lux et caligo et non splendor in ea

Ja, ja, myrker er Herrens dag og ikkje ljos, dimleitt, han hev ingen glans.

21 odi et proieci festivitates vestras et non capiam odorem coetuum vestrorum

Eg hatar og vanvyrder dykkar høgtider, eg hev ingen hugnad i dykkar stemnor,

22 quod si adtuleritis mihi holocaustomata et munera vestra non suscipiam et vota pinguium vestrorum non respiciam

ja, um de meg brennoffer gjev og grjonoffer, det hugar ikkje meg. Eg gjev ikkje på gjødkalve-offer gaum.

23 aufer a me tumultum carminum tuorum et cantica lyrae tuae non audiam

Lat meg vera i fred for din buldrande song, ditt harpespel lyder eg’kje på.

24 et revelabitur quasi aqua iudicium et iustitia quasi torrens fortis

Men lat rett velta fram som vatn, og rettferd som rennande bekk!

25 numquid hostias et sacrificium obtulistis mihi in deserto quadraginta annis domus Israhel

Bar De slagtoffer, grjonoffer til meg dei fyrti åri i øydemarki, du Israels hus?

26 et portastis tabernaculum Moloch vestro et imaginem idolorum vestrorum sidus dei vestri quae fecistis vobis

Og bar det då Sukkot, dykkar konge, og Kijun, dykkar bilæte, dykkar gudestjerna, som de hadde gjort dykk?

27 et migrare vos faciam trans Damascum dixit Dominus Deus exercituum nomen eius

Eg vil føra dykk av burtanfor Damaskus, segjer han som heiter Herren, allhers Gud.