Psalmorum 95

1 Laus Cantici David. Venite, exultemus Domino: iubilemus Deo salutari nostro:

Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!

2 Praeoccupemus faciem eius in confessione: et in psalmis iubilemus ei.

Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!

3 Quoniam Deus magnus Dominus: et rex magnus super omnes deos.

For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,

4 Quia in manu eius sunt omnes fines terrae: et altitudines montium ipsius sunt.

han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.

5 Quoniam ipsius est mare, et ipse fecit illud: et siccam manus eius formaverunt.

Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.

6 Venite adoremus, et procidamus: et ploremus ante Dominum, qui fecit nos.

Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!

7 Quia ipse est Dominus Deus noster: et nos populus pascuae eius, et oves manus eius.

For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!

8 Hodie si vocem eius audieritis, nolite obdurare corda vestra;

Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,

9 Sicut in irritatione secundum diem tentationis in deserto: ubi tentaverunt me patres vestri, probaverunt, et viderunt opera mea.

der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.

10 Quadraginta annis offensus fui generationi illi, et dixi: Semper hi errant corde.

I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»

11 Et isti non cognoverunt vias meas: ut iuravi in ira mea: Si introibunt in requiem meam.

So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»