Psalmorum 90
1 Oratio Moysi hominis Dei. Domine, refugium factus es nobis: a generatione in generationem.
Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
2 Priusquam montes fierent, aut formaretur terra, et orbis: a saeculo et usque in saeculum tu es Deus.
Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
3 Ne avertas hominem in humilitatem: et dixisti: Convertimini filii hominum.
Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
4 Quoniam mille anni ante oculos tuos, tamquam dies hesterna, quae praeteriit, Et custodia in nocte,
For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
5 quae pro nihilo habentur, eorum anni erunt.
Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
6 Mane sicut herba transeat, mane floreat, et transeat: vespere decidat, induret, et arescat.
um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
7 Quia defecimus in ira tua, et in furore tuo turbati sumus.
For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
8 Posuisti iniquitates nostras in conspectu tuo: saeculum nostrum in illuminatione vultus tui.
Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
9 Quoniam omnes dies nostri defecerunt: et in ira tua defecimus. Anni nostri sicut aranea meditabuntur:
For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
10 dies annorum nostrorum in ipsis, septuaginta anni. Si autem in potentatibus octoginta anni: et amplius eorum, labor et dolor. Quoniam supervenit mansuetudo: et corripiemur.
Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
11 Quis novit potestatem irae tuae: et prae timore tuo iram tuam
Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
12 dinumerare? Dexteram tuam sic notam fac: et eruditos corde in sapientia.
Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
13 Convertere Domine usquequo? et deprecabilis esto super servos tuos.
Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
14 Repleti sumus mane misericordia tua: exultavimus, et delectati sumus omnibus diebus nostris.
Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
15 Laetati sumus pro diebus, quibus nos humiliasti: annis, quibus vidimus mala.
Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
16 Respice in servos tuos, et in opera tua: et dirige filios eorum.
Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
17 Et sit splendor Domini Dei nostri super nos, et opera manuum nostrarum dirige super nos: et opus manuum nostrarum dirige.
Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
