Psalmorum 9
1 Psalmus David, in finem pro occultis filii. Confitebor tibi Domine in toto corde meo: narrabo omnia mirabilia tua.
Til songmeisteren, etter Mut-labben; ein salme av David. Eg vil lova Herren av alt mitt hjarta, eg vil fortelja um alle dine under.
2 Laetabor et exultabo in te: psallam nomini tuo Altissime,
Eg vil gleda og fagna meg i deg, eg vil lovsyngja ditt namn, du Høgste!
3 In convertendo inimicum meum retrorsum: infirmabuntur, et peribunt a facie tua.
av di mine fiendar vik attende, dei snåvar og gjeng til grunnar for ditt andlit.
4 Quoniam fecisti iudicium meum et causam meam: sedisti super thronum qui iudicas iustitiam.
For du hev ført fram min rett og mi sak, du hev sett deg på domstolen som rettferdig domar.
5 Increpasti Gentes, et periit impius: nomen eorum delesti in aeternum et in saeculum saeculi.
Du hev aga heidningarne, øydt ut dei ugudlege, stroke ut deira namn æveleg og alltid.
6 Inimici defecerunt frameae in finem: et civitates eorum destruxisti. Periit memoria eorum cum sonitu:
Fienden er all lagd i øyde til æveleg tid, byarne hev du støytt ned til grunns, deira minne, det hev døytt ut.
7 et Dominus in aeternum permanet. Paravit in iudicio thronum suum:
Men Herren sit som konge til æveleg tid, han hev sett upp sin stol til doms,
8 et ipse iudicabit orbem terrae in aequitate, iudicabit populos in iustitia.
og han dømer jordriket med rettferd, segjer dom yver folkeslag med rettvisa.
9 Et factus est Dominus refugium pauperi: adiutor in opportunitatibus, in tribulatione.
Og Herren er ei borg for den nedtyngde, ei borg i dei tider han er i trengd.
10 Et sperent in te qui noverunt nomen tuum: quoniam non dereliquisti quaerentes te Domine.
Og dei som kjenner ditt namn, set si lit til deg; for du forlet ikkje deim som søkjer deg, Herre!
11 Psallite Domino, qui habitat in Sion: annunciate inter Gentes studia eius:
Syng lovsong til Herren som bur på Sion! forkynn millom folki hans store gjerningar!
12 Quoniam requirens sanguinem eorum recordatus est: non est oblitus clamorem pauperum.
For han som hemner blod, kjem deim i hug, han gløymer ikkje ropet frå dei arme.
13 Miserere mei Domine: vide humilitatem meam de inimicis meis.
Ver meg nådig, Herre! Sjå kva eg må lida av deim som meg hatar, du som lyfter meg upp frå daudens portar,
14 Qui exaltas me de portis mortis, ut annunciem omnes laudationes tuas in portis filiae Sion.
so eg kann forkynna all din pris, i portarne åt Sions dotter fagna meg i di frelsa.
15 Exultabo in salutari tuo: infixae sunt Gentes in interitu, quem fecerunt. In laqueo isto, quem absconderunt, comprehensus est pes eorum.
Heidningarne er sokne i den grav som dei grov; deira fot er fanga i det garnet dei løynde.
16 Cognoscetur Dominus iudicia faciens: in operibus manuum suarum comprehensus est peccator.
Herren hev gjort seg kjend, han hev halde dom; han fangar den ugudlege i det verk hans eigne hender gjorde. (Higgajon, Sela)
Dei ugudlege skal fara burt til helheimen, alle heidningar som gløymer Gud. (Sheol h7585)
18 Quoniam non in finem oblivio erit pauperis: patientia pauperum non peribit in finem.
For den fatige vert ikkje gløymd for alltid, dei arme folks von ikkje spillt i all æva.
19 Exurge Domine, non confortetur homo: iudicentur Gentes in conspectu tuo:
Statt upp, Herre, lat ikkje menneskje få magt, lat heidningarne verta dømde for di åsyn!
20 Constitue Domine legislatorem super eos: ut sciant Gentes quoniam homines sunt.
Set rædsla i deim, Herre! Lat heidningarne kjenna at dei er menneskje! (Sela)
