Psalmorum 56

1 Psalmus In finem, Pro populo, qui a Sanctis longe factus est, David in tituli inscriptionem, cum tenuerunt eum Allophyli in Geth. Miserere mei Deus, quoniam conculcavit me homo: tota die impugnans tribulavit me.

Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.

2 Conculcaverunt me inimici mei tota die: quoniam multi bellantes adversum me.

Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.

3 Ab altitudine diei timebo: ego vero in te sperabo.

Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.

4 In Deo laudabo sermones meos, in Deo speravi: non timebo quid faciat mihi caro.

Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?

5 Tota die verba mea execrabantur: adversum me omnes cogitationes eorum, in malum.

Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.

6 Inhabitabunt et abscondent: ipsi calcaneum meum observabunt. Sicut sustinuerunt animam meam,

Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.

7 pro nihilo salvos facies illos: in ira populos confringes.

Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!

8 Deus, vitam meam annunciavi tibi: posuisti lacrymas meas in conspectu tuo, Sicut et in promissione tua:

Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?

9 tunc convertentur inimici mei retrorsum: In quacumque die invocavero te: ecce cognovi quoniam Deus meus es.

Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.

10 In Deo laudabo verbum, in Domino laudabo sermonem:

Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.

11 in Deo speravi, non timebo quid faciat mihi homo.

Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?

12 In me sunt Deus vota tua, quae reddam, laudationes tibi.

Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.

13 Quoniam eripuisti animam meam de morte, et pedes meos de lapsu: ut placeam coram Deo in lumine viventium.

For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.