Psalmorum 50

1 Psalmus Asaph. Deus deorum Dominus locutus est: et vocavit terram, A solis ortu usque ad occasum:

Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.

2 ex Sion species decoris eius.

Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.

3 Deus manifeste veniet: Deus noster et non silebit. Ignis in conspectu eius exardescet: et in circuitu eius tempestas valida.

Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.

4 Advocavit caelum desursum: et terram discernere populum suum.

Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.

5 Congregate illi sanctos eius: qui ordinant testamentum eius super sacrificia.

«Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»

6 Et annunciabunt caeli iustitiam eius: quoniam Deus iudex est.

Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)

7 Audi populus meus, et loquar Israel, et testificabor tibi: Deus Deus tuus ego sum.

«Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.

8 Non in sacrificiis tuis arguam te: holocausta autem tua in conspectu meo sunt semper.

Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.

9 Non accipiam de domo tua vitulos: neque de gregibus tuis hircos.

Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.

10 Quoniam meae sunt omnes ferae silvarum, iumenta in montibus et boves.

For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.

11 Cognovi omnia volatilia caeli: et pulchritudo agri mecum est.

Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.

12 Si esuriero, non dicam tibi: meus est enim orbis terrae, et plenitudo eius.

Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.

13 Numquid manducabo carnes taurorum? aut sanguinem hircorum potabo?

Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?

14 Immola Deo sacrificium laudis: et redde Altissimo vota tua.

Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,

15 Et invoca me in die tribulationis: eruam te, et honorificabis me.

og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»

16 Peccatori autem dixit Deus: Quare tu enarras iustitias meas, et assumis testamentum meum per os tuum?

Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,

17 Tu vero odisti disciplinam: et proiecisti sermones meos retrorsum:

etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?

18 Si videbas furem, currebas cum eo: et cum adulteris portionem tuam ponebas.

Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.

19 Os tuum abundavit malitia: et lingua tua concinnabat dolos.

Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.

20 Sedens adversus fratrem tuum loquebaris, et adversus filium matris tuae ponebas scandalum:

Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.

21 haec fecisti, et tacui. Existimasti inique quod ero tui similis: arguam te, et statuam contra faciem tuam.

Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.

22 Intelligite haec qui obliviscimini Deum: nequando rapiat, et non sit qui eripiat.

Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.

23 Sacrificium laudis honorificabit me: et illic iter, quo ostendam illi salutare Dei.

Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»