Psalmorum 5

1 Psalmus David, pro ea, quae hereditatem accepit. Verba mea auribus percipe Domine, intellige clamorem meum.

Til songmeisteren, til Nehilot; ein salme av David. Vend øyra til mine ord, Herre, gjev gaum etter min sukk!

2 Intende voci orationis meae, rex meus et Deus meus.

Lyd til mitt rop um hjelp, min konge og min Gud! For til deg bed eg.

3 Quoniam ad te orabo: Domine mane exaudies vocem meam.

Herre, um morgonen vil du høyre mi røyst; um morgonen legg eg mi sak fram for deg og ventar.

4 Mane astabo tibi et videbo: quoniam non Deus volens iniquitatem tu es.

For du er ikkje ein Gud som hev hugnad i ugudleg åtferd; den vonde fær ikkje bu hjå deg.

5 Neque habitabit iuxta te malignus: neque permanebunt iniusti ante oculos tuos.

Dei ovmodige kann ikkje standa seg for dine augo; du hatar alle som gjer urett.

6 Odisti omnes, qui operantur iniquitatem: perdes omnes, qui loquuntur mendacium. Virum sanguinum et dolosum abominabitur Dominus:

Du let deim som talar lygn ganga under; den blodgiruge og falske mann styggjest Herren ved.

7 ego autem in multitudine misericordiae tuae. Introibo in domum tuam: adorabo ad templum sanctum tuum in timore tuo.

Men eg vil ved di store miskunn ganga inn i ditt hus, vil med otte for deg falla ned framfyre ditt heilage tempel.

8 Domine deduc me in iustitia tua: propter inimicos meos dirige in conspectu tuo viam meam.

Herre, leid meg ved di rettferd, for deira skuld som lurar på meg, jamna din veg for meg!

9 Quoniam non est in ore eorum veritas: cor eorum vanum est.

For det finst ikkje sanning i deira munn; det indre i deim er ein avgrunn; strupen deira er ei opi grav; tunga si gjer dei hål.

10 Sepulchrum patens est guttur eorum, linguis suis dolose agebant, iudica illos Deus. Decidant a cogitationibus suis, secundum multitudinem impietatum eorum expelle eos, quoniam irritaverunt te Domine.

Gud, døm dei skuldige! Lat deim falla for sine eigne meinråder, støyt deim ned for deira mange misgjerningar! for dei hev gjort upprør mot deg.

11 Et laetentur omnes, qui sperant in te, in aeternum exultabunt: et habitabis in eis. Et gloriabuntur in te omnes, qui diligunt nomen tuum,

Men lat alle deim gleda seg, som set si lid til deg! Lat deim til æveleg tid fagna seg høgt, av di du vil verja deim; og lat deim som elskar ditt namn frygda seg i deg!

12 quoniam tu benedices iusto. Domine, ut scuto bonae voluntatis tuae coronasti nos.

For du, Herre, velsignar den rettferdige; du vernar honom med nåde som med ein skjold.