Psalmorum 122

1 Canticum graduum. Laetatus sum in his, quae dicta sunt mihi: In domum Domini ibimus.

Ein song til høgtidsferderne; av David. Glad vart eg då dei sagde til meg: «Me vil ganga til Herrens hus.»

2 Stantes erant pedes nostri, in atriis tuis Ierusalem.

Våre føter fekk standa i dine portar, Jerusalem.

3 Ierusalem, quae aedificatur ut civitas: cuius participatio eius in idipsum.

Jerusalem, du velbygde by, ein by som heng vel i hop.

4 Illuc enim ascenderunt tribus, tribus Domini: testimonium Israel ad confitendum nomini Domini.

Der ætterne fer upp, Herrens ætter, etter Israels lov, til å prisa Herrens namn.

5 Quia illic sederunt sedes in iudicio, sedes super domum David.

For der er stolar sette til domstolar for Davids hus.

6 Rogate quae ad pacem sunt Ierusalem: et abundantia diligentibus te.

Bed um fred for Jerusalem! det gange deim vel som elskar deg!

7 Fiat pax in virtute tua: et abundantia in turribus tuis.

Fred vere innanfor dine murar og ro i dine salar!

8 Propter fratres meos, et proximos meos, loquebar pacem de te:

For mine brør og vener skuld vil eg segja: «Fred vere i deg!»

9 Propter domum Domini Dei nostri, quaesivi bona tibi.

For Herrens, vår Guds, hus skuld vil eg søkja det som er godt for deg.