< Psalmorum 110 >

1 Psalmus David. Dixit Dominus Domino meo: Sede a dextris meis: Donec ponam inimicos tuos, scabellum pedum tuorum.
Av David, ein salme. Herren sagde til min herre: «Set deg ved mi høgre hand, til dess eg legg dine fiendar til skammel for dine føter!»
2 Virgam virtutis tuae emittet Dominus ex Sion: dominare in medio inimicorum tuorum.
Ditt veldes kongsstav skal Herren retta ut frå Sion; ver herre midt imillom dine fiendar!
3 Tecum principium in die virtutis tuae in splendoribus sanctorum: ex utero ante luciferum genui te.
Ditt folk møter viljugt fram på ditt veldes dag; i heilagt skrud kjem din ungdom til deg som dogg or fanget på morgonroden.
4 Iuravit Dominus, et non poenitebit eum: Tu es sacerdos in aeternum secundum ordinem Melchisedech.
Herren hev svore, og han skal ikkje angra det: «Du er prest til æveleg tid etter Melkisedeks vis.»
5 Dominus a dextris tuis, confregit in die irae suae reges.
Herren ved di høgre hand knasar kongar den dag han vreidest.
6 Iudicabit in nationibus, implebit ruinas: conquassabit capita in terra multorum.
Han dømer millom heidningarne, fyller upp med lik, han knasar hovud utyver den vide jord.
7 De torrente in via bibit: propterea exaltabit caput.
Or bekken drikk han på vegen, difor lyfter han hovudet høgt.

< Psalmorum 110 >