Proverbiorum 8
1 Numquid non sapientia clamitat, et prudentia dat vocem suam?
Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
2 In summis, excelsisque verticibus supra viam, in mediis semitis stans,
Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
3 iuxta portas civitatis in ipsis foribus loquitur, dicens:
attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
4 O viri, ad vos clamito, et vox mea ad filios hominum.
«Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
5 Intelligite parvuli astutiam, et insipientes animadvertite.
Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
6 Audite, quoniam de rebus magnis locutura sum: et aperientur labia mea, ut recta praedicent.
Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
7 Veritatem meditabitur guttur meum, et labia mea detestabuntur impium.
ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
8 Iusti sunt omnes sermones mei, non est in eis pravum quid, neque perversum.
Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
9 recti sunt intelligentibus, et aequi invenientibus scientiam.
Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
10 Accipite disciplinam meam, et non pecuniam: doctrinam magis, quam aurum eligite.
Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
11 Melior est enim sapientia cunctis opibus pretiosissimis: et omne desiderabile ei non potest comparari.
For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
12 Ego sapientia habito in consilio, et eruditis intersum cogitationibus.
Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
13 Timor Domini odit malum: arrogantiam, et superbiam, et viam pravam, et os bilingue detestor.
Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
14 Meum est consilium, et aequitas, mea est prudentia, mea est fortitudo.
Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
15 Per me reges regnant, et legum conditores iusta decernunt:
Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
16 Per me principes imperant, et potentes decernunt iustitiam.
Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
17 Ego diligentes me diligo: et qui mane vigilant ad me, invenient me.
Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
18 Mecum sunt divitiae, et gloria, opes superbae, et iustitia.
Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
19 Melior est enim fructus meus auro, et lapide pretioso, et genimina me argento electo.
Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
20 In viis iustitiae ambulo, in medio semitarum iudicii,
Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
21 ut ditem diligentes me, et thesauros eorum repleam.
For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
22 Dominus possedit me in initio viarum suarum, antequam quidquam faceret a principio.
Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
23 Ab aeterno ordinata sum, et ex antiquis antequam terra fieret.
Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
24 Nondum erant abyssi, et ego iam concepta eram: necdum fontes aquarum eruperant:
Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
25 necdum montes gravi mole constiterant: ante colles ego parturiebar:
fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
26 adhuc terram non fecerat, et flumina, et cardines orbis terrae.
fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
27 Quando praeparabat caelos, aderam: quando certa lege, et gyro vallabat abyssos:
Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
28 quando aethera firmabat sursum, et librabat fontes aquarum:
Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
29 quando circumdabat mari terminum suum, et legem ponebat aquis, ne transirent fines suos: quando appendebat fundamenta terrae:
då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
30 Cum eo eram cuncta componens: et delectabar per singulos dies, ludens coram eo omni tempore;
då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
31 ludens in orbe terrarum: et deliciae meae esse, cum filiis hominum.
Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
32 Nunc ergo filii audite me: Beati, qui custodiunt vias meas.
Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
33 Audite disciplinam, et estote sapientes, et nolite abiicere eam.
Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
34 Beatus homo qui audit me, et qui vigilat ad fores meas quotidie, et observat ad postes ostii mei.
Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
35 Qui me invenerit, inveniet vitam, et hauriet salutem a Domino:
For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
36 qui autem in me peccaverit, laedet animam suam. Omnes, qui me oderunt, diligunt mortem.
Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»
