Proverbiorum 18

1 Occasiones quaerit qui vult recedere ab amico: omni tempore erit exprobrabilis.

Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.

2 Non recipit stultus verba prudentiae: nisi ea dixeris quae versantur in corde eius.

Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.

3 Impius, cum in profundum venerit peccatorum, contemnit: sed sequitur eum ignominia et opprobrium.

Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.

4 Aqua profunda verba ex ore viri: et torrens redundans fons sapientiae.

Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.

5 Accipere personam impii in iudicio non est bonum, ut declines a veritate iudicii.

D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.

6 Labia stulti miscent se rixis: et os eius iurgia provocat.

Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.

7 Os stulti contritio eius: et labia ipsius, ruina animae eius.

Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.

8 Verba bilinguis, quasi simplicia: et ipsa perveniunt usque ad interiora ventris. Pigrum deiicit timor: animae autem effeminatorum esurient.

Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.

9 Qui mollis et dissolutus est in opere suo, frater est sua opera dissipantis.

Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.

10 Turris fortissima, nomen Domini: ad ipsam currit iustus, et exaltabitur.

Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.

11 Substantia divitis urbs roboris eius, et quasi murus validus circumdans eum.

Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.

12 Antequam conteratur, exaltatur cor hominis: et antequam glorificetur, humiliatur.

Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.

13 Qui prius respondet quam audiat, stultum se esse demonstrat, et confusione dignum.

Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.

14 Spiritus viri sustentat imbecillitatem suam: spiritum vero ad irascendum facilem quis poterit sustinere?

Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?

15 Cor prudens possidebit scientiam: et auris sapientium quaerit doctrinam.

Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.

16 Donum hominis dilatat viam eius, et ante principes spatium ei facit.

Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.

17 Iustus, prior est accusator sui: venit amicus eius, et investigabit eum.

Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.

18 Contradictiones comprimit sors, et inter potentes quoque diiudicat.

Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.

19 Frater, qui adiuvatur a fratre, quasi civitas firma: et iudicia quasi vectes urbium.

Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.

20 De fructu oris viri replebitur venter eius: et genimina labiorum ipsius saturabunt eum.

Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.

21 Mors, et vita in manu linguae: qui diligunt eam, comedent fructus eius.

Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.

22 Qui invenit mulierem bonam, invenit bonum: et hauriet iucunditatem a Domino. Qui expellit mulierem bonam, expellit bonum: qui autem tenet adulteram, stultus est et insipiens.

Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.

23 Cum obsecrationibus loquitur pauper: et dives effabitur rigide.

Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.

24 Vir amicabilis ad societatem, magis amicus erit, quam frater.

Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.