Proverbiorum 13

1 Filius sapiens, doctrina patris: qui autem illusor est, non audit cum arguitur.

Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.

2 De fructu oris sui homo satiabitur bonis: anima autem praevaricatorum iniqua.

Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.

3 Qui custodit os suum, custodit animam suam: qui autem inconsideratus est ad loquendum, sentiet mala.

Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.

4 Vult et non vult piger: anima autem operantium impinguabitur.

Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.

5 Verbum mendax iustus detestabitur: impius autem confundit, et confundetur.

Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.

6 Iustitia custodit innocentis viam: impietas autem peccatorem supplantat.

Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.

7 Est quasi dives cum nihil habeat: et est quasi pauper, cum in multis divitiis sit.

Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.

8 Redemptio animae viri, divitiae suae: qui autem pauper est, increpationem non sustinet.

Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.

9 Lux iustorum laetificat: lucerna autem impiorum extinguetur.

Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.

10 Inter superbos semper iurgia sunt: qui autem agunt omnia cum consilio, reguntur sapientia.

Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.

11 Substantia festinata minuetur: quae autem paulatim colligitur manu, multiplicabitur.

Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.

12 Spes, quae differtur, affligit animam: lignum vitae desiderium veniens.

Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.

13 Qui detrahit alicui rei, ipse se in futurum obligat: qui autem timet praeceptum, in pace versabitur. Animae dolosae errant in peccatis: iusti autem misericordes sunt, et miserantur.

Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.

14 Lex sapientis fons vitae, ut declinet a ruina mortis.

Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.

15 Doctrina bona dabit gratiam: in itinere contemptorum vorago.

Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.

16 Astutus omnia agit cum consilio: qui autem fatuus est, aperit stultitiam.

Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.

17 Nuncius impii cadet in malum: legatus autem fidelis, sanitas.

Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.

18 Egestas, et ignominia ei, qui deserit disciplinam: qui autem acquiescit arguenti, glorificabitur.

Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.

19 Desiderium si compleatur, delectat animam: detestantur stulti eos, qui fugiunt mala.

Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.

20 Qui cum sapientibus graditur, sapiens erit: amicus stultorum similis efficietur.

Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.

21 Peccatores persequitur malum: et iustis retribuentur bona.

Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.

22 Bonus reliquit heredes filios, et nepotes: et custoditur iusto substantia peccatoris.

Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.

23 Multi cibi in novalibus patrum: et aliis congregantur absque iudicio.

Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.

24 Qui parcit virgae, odit filium suum: qui autem diligit illum, instanter erudit.

Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.

25 Iustus comedit, et replet animam suam: venter autem impiorum insaturabilis.

Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.