Proverbiorum 12

1 Qui diligit disciplinam, diligit scientiam: qui autem odit increpationes, insipiens est.

Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.

2 Qui bonus est, hauriet gratiam a Domino: qui autem confidit in cogitationibus suis, impie agit,

Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.

3 Non roborabitur homo ex impietate: et radix iustorum non commovebitur.

Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.

4 Mulier diligens, corona est viro suo: et putredo in ossibus eius, quae confusione res dignas gerit.

Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.

5 Cogitationes iustorum iudicia: et consilia impiorum fraudulenta:

Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.

6 Verba impiorum insidiantur sanguini: os iustorum liberabit eos.

Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.

7 Verte impios, et non erunt: domus autem iustorum permanebit.

Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.

8 Doctrina sua noscitur vir: qui autem vanus et excors est, patebit contemptui.

Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.

9 Melior est pauper et sufficiens sibi, quam gloriosus et indigens pane.

Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.

10 Novit iustus iumentorum suorum animas: viscera autem impiorum crudelia.

Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.

11 Qui operatur terram suam, satiabitur panibus: qui autem sectatur otium, stultissimus est. Qui suavis est in vini morationibus, in suis munitionibus relinquit contumeliam.

Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.

12 Desiderium impii monumentum est pessimorum: radix autem iustorum proficiet.

Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.

13 Propter peccata labiorum ruina proximat malo: effugiet autem iustus de angustia.

Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.

14 De fructu oris sui unusquisque replebitur bonis, et iuxta opera manuum suarum retribuetur ei.

Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.

15 Via stulti recta in oculis eius: qui autem sapiens est, audit consilia.

Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.

16 Fatuus statim indicat iram suam: qui autem dissimulat iniuriam, callidus est.

Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.

17 Qui quod novit loquitur, iudex iustitiae est: qui autem mentitur, testis est fraudulentus.

Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.

18 Est qui promittit, et quasi gladio pungitur conscientiae: lingua autem sapientium sanitas est.

Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.

19 Labium veritatis firmum erit in perpetuum: qui autem testis est repentinus, concinnat linguam mendacii.

Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.

20 Dolus in corde cogitantium mala: qui autem pacis ineunt consilia, sequitur eos gaudium.

Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.

21 Non contristabit iustum quidquid ei acciderit: impii autem replebuntur malo.

Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.

22 Abominatio est Domino labia mendacia: qui autem fideliter agunt, placent ei.

Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.

23 Homo versatus celat scientiam: et cor insipientium provocat stultitiam.

Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.

24 Manus fortium dominabitur: quae autem remissa est, tributis serviet.

Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.

25 Moeror in corde viri humiliabit illum, et sermone bono laetificabitur.

Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.

26 Qui negligit damnum propter amicum, iustus est: iter autem impiorum decipiet eos.

Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.

27 Non inveniet fraudulentus lucrum: et substantia hominis erit auri pretium.

Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.

28 In semita iustitiae, vita: iter autem devium ducit ad mortem.

På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.