Lamentationes 5

1 Recordare Domine quid acciderit nobis: intuere, et respice opprobrium nostrum.

Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!

2 Hereditas nostra versa est ad alienos: domus nostrae ad extraneos.

Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.

3 Pupilli facti sumus absque patre, matres nostrae quasi viduae.

Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.

4 Aquam nostram pecunia bibimus: ligna nostra pretio comparavimus.

Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.

5 Cervicibus nostris minabamur, lassis non dabatur requies.

Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.

6 Aegypto dedimus manum, et Assyriis ut saturaremur pane.

Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.

7 Patres nostri peccaverunt, et non sunt: et nos iniquitates eorum portavimus.

Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.

8 Servi dominati sunt nostri: non fuit qui redimeret de manu eorum.

Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.

9 In animabus nostris afferebamus panem nobis, a facie gladii in deserto.

Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.

10 Pellis nostra, quasi clibanus exusta est a facie tempestatum famis.

Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.

11 Mulieres in Sion humiliaverunt, et virgines in civitatibus Iuda.

Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.

12 Principes manu suspensi sunt: facies senum non erubuerunt.

Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.

13 Adolescentibus impudice abusi sunt: et pueri in ligno corruerunt.

Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.

14 Senes defecerunt de portis: iuvenes de choro psallentium.

Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.

15 Defecit gaudium cordis nostri: versus est in luctum chorus noster.

Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.

16 Cecidit corona capitis nostri: vae nobis, quia peccavimus.

Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!

17 Propterea moestum factum est cor nostrum, ideo contenebrati sunt oculi nostri.

Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -

18 Propter montem Sion quia disperiit, vulpes ambulaverunt in eo.

for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.

19 Tu autem Domine in aeternum permanebis, solium tuum in generatione et generationem.

Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.

20 Quare in perpetuum oblivisceris nostri? derelinques nos in longitudine dierum?

Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?

21 Converte nos Domine ad te, et convertemur: innova dies nostros, sicut a principio.

Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!

22 Sed proiiciens repulisti nos, iratus es contra nos vehementer.

For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.