Lamentationes 3
1 ALEPH. Ego vir videns paupertatem meam in virga indignationis eius.
Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
2 ALEPH. Me minavit, et adduxit in tenebras, et non in lucem.
Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
3 ALEPH. Tantum in me vertit, et convertit manum suam tota die.
Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
4 BETH. Vetustam fecit pellem meam, et carnem meam, contrivit ossa mea.
Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
5 BETH. Aedificavit in gyro meo, et circumdedit me felle, et labore.
Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
6 BETH. In tenebrosis collocavit me, quasi mortuos sempiternos.
I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
7 GHIMEL. Circumaedificavit adversum me, ut non egrediar: aggravavit compedem meum.
Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
8 GHIMEL. Sed et cum clamavero, et rogavero, exclusit orationem meam.
Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
9 GHIMEL. Conclusit vias meas lapidibus quadris, semitas meas subvertit.
Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
10 DALETH. Ursus insidians factus est mihi: leo in absconditis.
Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
11 DALETH. Semitas meas subvertit, et confregit me: posuit me desolatam.
Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
12 DALETH. Tetendit arcum suum, et posuit me quasi signum ad sagittam.
Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
13 HE. Misit in renibus meis filias pharetrae suae.
Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
14 HE. Factus sum in derisum omni populo meo, canticum eorum tota die.
Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
15 HE. Replevit me amaritudinibus, inebriavit me absynthio.
Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
16 VAU. Et fregit ad numerum dentes meos, cibavit me cinere.
Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
17 VAU. Et repulsa est a pace anima mea, oblitus sum bonorum.
Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
18 VAU. Et dixi: Periit finis meus, et spes mea a Domino.
Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
19 ZAIN. Recordare paupertatis, et transgressionis meae, absinthii, et fellis.
Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
20 ZAIN. Memoria memor ero, et tabescet in me anima mea.
Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
21 ZAIN. Haec recolens in corde meo, ideo sperabo.
Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
22 HETH. Misericordiae Domini quia non sumus consumpti: quia non defecerunt miserationes eius.
Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
23 HETH. Novi diluculo, multa est fides tua.
Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
24 HETH. Pars mea Dominus, dixit anima mea: propterea expectabo eum.
Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
25 TETH. Bonus est Dominus sperantibus in eum, animae quaerenti illum.
Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
26 TETH. Bonum est praestolari cum silentio salutare Dei.
Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
27 TETH. Bonum est viro, cum portaverit iugum ab adolescentia sua.
Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
28 IOD. Sedebit solitarius, et tacebit: quia levavit se super se.
at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
29 IOD. Ponet in pulvere os suum, si forte sit spes.
at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
30 IOD. Dabit percutienti se maxillam, saturabitur opprobriis.
at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
31 CAPH. Quia non repellet in sempiternum Dominus.
For Herren støyter ikkje æveleg burt.
32 CAPH. Quia si abiecit, miserebitur secundum multitudinem misericordiarum suarum.
For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
33 CAPH. Non enim humiliavit ex corde suo, et abiecit filios hominum,
For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
34 LAMED. Ut conteret sub pedibus suis omnes vinctos terrae,
At dei krasar under fot alle fangar i landet,
35 LAMED. Ut declinaret iudicium viri in conspectu vultus Altissimi.
at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
36 LAMED. Ut perverteret hominem in iudicio suo, Dominus ignoravit.
at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
37 MEM. Quis est iste, qui dixit ut fieret, Domino non iubente?
Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
38 MEM. Ex ore Altissimi non egredientur nec mala nec bona?
Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
39 MEM. Quid murmuravit homo vivens, vir pro peccatis suis?
Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
40 NUN. Scrutemur vias nostras, et quaeramus, et revertamur ad Dominum.
Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
41 NUN. Levemus corda nostra cum manibus ad Dominum in caelos.
Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
42 NUN. Nos inique egimus, et ad iracundiam provocavimus: idcirco tu inexorabilis es.
Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
43 SAMECH. Operuisti in furore, et percussisti nos: occidisti, nec pepercisti.
Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
44 SAMECH. Opposuisti nubem tibi, ne transeat oratio.
I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
45 SAMECH. Eradicationem, et abiectionem posuisti me in medio populorum.
Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
46 PHE. Aperuerunt super nos os suum omnes inimici.
Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
47 PHE. Formido, et laqueus facta est nobis vaticinatio, et contritio.
Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
48 PHE. Divisiones aquarum deduxit oculus meus, in contritione filiae populi mei.
Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
49 AIN. Oculus meus afflictus est, nec tacuit, eo quod non esset requies,
Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
50 AIN. Donec respiceret et videret Dominus de caelis.
fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
51 AIN. Oculus meus depraedatus est animam meam in cunctis filiabus urbis meae.
Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
52 SADE. Venatione ceperunt me quasi avem inimici mei gratis.
Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
53 SADE. Lapsa est in lacum vita mea, et posuerunt lapidem super me.
Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
54 SADE. Inundaverunt aquae super caput meum: dixi: Perii.
Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
55 COPH. Invocavi nomen tuum Domine de lacu novissimo.
Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
56 COPH. Vocem meam audisti: ne avertas aurem tuam a singultu meo, et clamoribus.
Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
57 COPH. Appropinquasti in die, quando invocavi te: dixisti: Ne timeas.
Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
58 RES. Iudicasti Domine causam animae meae, redemptor vitae meae.
Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
59 RES. Vidisti Domine iniquitatem illorum adversum me: iudica iudicium meum.
Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
60 RES. Vidisti omnem furorem, universas cogitationes eorum adversum me.
Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
61 SIN. Audisti opprobrium eorum Domine, omnes cogitationes eorum adversum me:
Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
62 SIN. Labia insurgentium mihi; et meditationes eorum adversum me tota die.
det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
63 SIN. Sessionem eorum, et resurrectionem eorum vide, ego sum psalmus eorum.
Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
64 THAU. Redes eis vicem Domine iuxta opera manuum suarum.
Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
65 THAU. Dabis eis scutum cordis laborem tuum.
Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
66 THAU. Persequeris in furore, et conteres eos sub caelis Domine.
Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.
