Job 35

1 Igitur Eliu haec rursum locutus est:

Og Elihu tok til ords og sagde:

2 Numquid aequa tibi videtur tua cogitatio, ut diceres: Iustior sum Deo?

«Seg, trur du vel at slikt er rett, so du meir rettvis er enn Gud,

3 Dixisti enim: Non tibi placet quod rectum est: vel quid tibi proderit, si ego peccavero?

når djervt du spør: «Kva gagn hev eg, kva løn um eg frå syndi flyr?»

4 Itaque ego respondebo sermonibus tuis, et amicis tuis tecum.

På dette vil eg svara deg og likeins venerne med deg.

5 Suspice caelum et intuere, et contemplare aethera quod altior te sit.

Ditt auga du mot himmelen snu, og sjå på skyerne der uppe!

6 Si peccaveris, quid ei nocebis? et si multiplicatae fuerint iniquitates tuae, quid facies contra eum?

Di synd, kann ho vel skade honom? Lid han, um dine brot er mange?

7 Porro si iuste egeris, quid donabis ei, aut quid de manu tua accipiet?

Er du rettvis, kva gjev du honom? Kva fær han då utav di hand?

8 Homini, qui similis tui est, nocebit impietas tua: et filium hominis adiuvabit iustitia tua.

Di synd vedkjem ein mann som deg, di rettferd gjeld eit menneskje.

9 Propter multitudinem calumniatorum clamabunt: et eiulabunt propter vim brachii tyrannorum.

Dei klagar yver urett stor og skrik um hjelp mot valdsmenns arm;

10 Et non dixit: Ubi est Deus, qui fecit me, qui dedit carmina in nocte,

men spør’kje: «Kvar er Gud, min skapar, som let ved natt lovsongar tona,

11 Qui docet nos super iumenta terrae, et super volucres caeli erudit nos.

gjev oss meir vit enn dyr på mark og meir forstand enn fugl i luft?»

12 Ibi clamabunt, et non exaudiet, propter superbiam malorum.

Der ropar dei - han svarar ikkje - um hjelp mot ovmod hjå dei vonde.

13 Non ergo frustra audiet Deus, et Omnipotens causas singulorum intuebitur.

Gud høyrer ei på tome ord, slikt agtar Allvald ikkje på.

14 Etiam cum dixeris: Non considerat: iudicare coram illo, et expecta eum.

Um enn du segjer du ei ser han, han ser han nok saki, bi på honom!

15 Nunc enim non infert furorem suum, nec ulciscitur scelus valde.

Og no, når vreiden hans ei refser, tru han ei kjenner dårskapen?

16 Ergo Iob frustra aperit os suum, et absque scientia verba multiplicat.

Men Job let upp sin munn til fåfengd, uvitugt talar han so mykje.»