Job 21
1 Respondens autem Iob, dixit:
Då svara Job og sagde:
2 Audite quaeso sermones meos, et agite poenitentiam.
«Å høyr då, høyr på mine ord! Gjev i minsto det til trøyst!
3 Sustinete me, et ego loquar, et post mea, si videbitur, verba ridete.
Lat meg få lov å tala ut, so kann du spotta etterpå.
4 Numquid contra hominem disputatio mea est, ut merito non debeam contristari?
Klagar eg vel på menneskje? Og hev eg ikkje grunn til harm?
5 Attendite me, et obstupescite, et superponite digitum ori vestro:
Vend dykk til meg, og ottast so; legg handi so på dykkar munn.
6 Et ego quando recordatus fuero, pertimesco, et concutit carnem meam tremor.
Eg støkk, når eg det kjem i hug; ei bivring gjenom kroppen gjeng.
7 Quare ergo impii vivunt, sublevati sunt, confortatique divitiis?
Kvifor fær dei gudlause liva, auka i magt som åri gjeng?
8 Semen eorum permanet coram eis, propinquorum turba, et nepotum in conspectu eorum.
Dei ser si ætt stå fast ikring deim, dei hev sitt avkjøme for augo.
9 Domus eorum securae sunt et pacatae, et non est virga Dei super illos.
I fred stend husi deira trygge, Guds svipa råkar ikkje deim;
10 Bos eorum concepit, et non abortivit: vacca peperit, et non est privata foetu suo.
med heppa parast deira fe, og kyrne kastar aldri kalv.
11 Egrediuntur quasi greges parvuli eorum, et infantes eorum exultant lusibus.
Dei slepper borni ut som lamb, og gutarne i leiken hoppar;
12 Tenent tympanum, et citharam, et gaudent ad sonitum organi.
Dei syng til trumma og til cither og frygdar seg ved fløyteljod.
I lukka liver dei si tid og fer so brått til helheim ned. (Sheol h7585)
14 Qui dixerunt Deo: Recede a nobis, et scientiam viarum tuarum nolumus.
Til Gud dei segjer: «Haldt deg burte!» Me vil’kje kjenna dine vegar!
15 Quis est Omnipotens, ut serviamus ei? et quid nobis prodest si oraverimus illum?
Kvi skal me tena den Allsterke? Kva gagnar det å be til honom?»
16 Verumtamen quia non sunt in manu eorum bona sua, consilium impiorum longe sit a me.
«Dei hev’kje lukka si i handi» - Langt burt frå meg med gudlaus råd!
17 Quoties lucerna impiorum extinguetur, et superveniet eis inundatio, et dolores dividet furoris sui?
Når sloknar lampa for gudlause? Når kjem ulukka yver deim? Gjev han deim straff i vreidesmod?
18 Erunt sicut paleae ante faciem venti, et sicut favilla quam turbo dispergit.
Fer dei vel burt som strå for vind, lik agner som i stormen fyk?
19 Deus servabit filiis illius dolorem patris: et cum reddiderit, tunc sciet.
«Gud gøymer straffi til hans born.» Nei, sjølv skal mannen straffi kjenna!
20 Videbunt oculi eius interfectionem suam, et de furore Omnipotentis bibet.
Lat han få sjå sitt eige fall og drikka harm frå den Allsterke!
21 Quid enim ad eum pertinet de domo sua post se? et si numerus mensium eius dimidietur?
Kva bryr han seg vel um sitt hus, når månadstalet hans er fullt?
22 Numquid Deus docebit quispiam scientiam, qui excelsos iudicat?
Vil nokon hjelpa Gud til kunnskap, han som er domar for dei høgste?
23 Iste moritur robustus et sanus, dives et felix.
Den eine døyr på velmagts høgd, fullkomleg trygg og fredeleg;
24 Viscera eius plena sunt adipe, et medullis ossa illius irrigantur:
hans fat er fulle utav mjølk, og i hans bein er mergen frisk;
25 Alius vero moritur in amaritudine animae absque ullis opibus:
den andre døyr so beisk i hug, hev ingenting av lukka smaka.
26 Et tamen simul in pulvere dormient, et vermes operient eos.
Dei båe vert i moldi lagde, og deira klednad makkar er.
27 Certe novi cogitationes vestras, et sententias contra me iniquas.
Sjå kor eg kjennar dykkar tankar, og dykkar meinkrokar mot meg.
28 Dicitis enim: Ubi est domus principis? et ubi tabernacula impiorum?
De spør: «Kvar er vel stormannshuset? Kvar er det tjeld der gudlause bur?»
29 Interrogate quemlibet de viatoribus, et haec eadem illum intelligere cognoscetis:
Hev de’kje høyrt av ferdafolk - de trur vel det som dei fortel -:
30 Quia in diem perditionis servatur malus, et ad diem furoris ducetur.
«Den vonde frå ulukka slepp; han berga vert på vreidedagen.
31 Quis arguet coram eo viam eius? et quae fecit, quis reddet illi?
Kven lastar honom for hans ferd? Og straffar honom for hans gjerd?
32 Ipse ad sepulchra ducetur, et in congerie mortuorum vigilabit.
Han vert til gravi båren burt, og ved hans gravhaug held dei vakt.
33 Dulcis fuit glareis Cocyti, et post se omnem hominem trahet, et ante se innumerabiles.
Søtt søv han under torv i dal, og i hans far all verdi fer, som tallause gjekk fyre honom.
34 Quomodo igitur consolamini me frustra, cum responsio vestra repugnare ostensa sit veritati?
Det trøystar meg med tome ord; av dykkar svar er sviket att.»
