Psalmorum 22

1 In finem, pro susceptione matutina. Psalmus David. Deus, Deus meus, respice in me: quare me dereliquisti? longe a salute mea verba delictorum meorum.

Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

2 Deus meus, clamabo per diem, et non exaudies; et nocte, et non ad insipientiam mihi.

Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

3 Tu autem in sancto habitas, laus Israël.

Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

4 In te speraverunt patres nostri; speraverunt, et liberasti eos.

Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

5 Ad te clamaverunt, et salvi facti sunt; in te speraverunt, et non sunt confusi.

Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

6 Ego autem sum vermis, et non homo; opprobrium hominum, et abjectio plebis.

Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

7 Omnes videntes me deriserunt me; locuti sunt labiis, et moverunt caput.

Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

8 Speravit in Domino, eripiat eum: salvum faciat eum, quoniam vult eum.

Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

9 Quoniam tu es qui extraxisti me de ventre, spes mea ab uberibus matris meæ.

Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

10 In te projectus sum ex utero; de ventre matris meæ Deus meus es tu:

På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

11 ne discesseris a me, quoniam tribulatio proxima est, quoniam non est qui adjuvet.

Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

12 Circumdederunt me vituli multi; tauri pingues obsederunt me.

Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

13 Aperuerunt super me os suum, sicut leo rapiens et rugiens.

De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

14 Sicut aqua effusus sum, et dispersa sunt omnia ossa mea: factum est cor meum tamquam cera liquescens in medio ventris mei.

Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

15 Aruit tamquam testa virtus mea, et lingua mea adhæsit faucibus meis: et in pulverem mortis deduxisti me.

Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

16 Quoniam circumdederunt me canes multi; concilium malignantium obsedit me. Foderunt manus meas et pedes meos;

For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

17 dinumeraverunt omnia ossa mea. Ipsi vero consideraverunt et inspexerunt me.

Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

18 Diviserunt sibi vestimenta mea, et super vestem meam miserunt sortem.

De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

19 Tu autem, Domine, ne elongaveris auxilium tuum a me; ad defensionem meam conspice.

Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

20 Erue a framea, Deus, animam meam, et de manu canis unicam meam.

Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!

21 Salva me ex ore leonis, et a cornibus unicornium humilitatem meam.

Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

22 Narrabo nomen tuum fratribus meis; in medio ecclesiæ laudabo te.

Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

23 Qui timetis Dominum, laudate eum; universum semen Jacob, glorificate eum.

I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

24 Timeat eum omne semen Israël, quoniam non sprevit, neque despexit deprecationem pauperis, nec avertit faciem suam a me: et cum clamarem ad eum, exaudivit me.

For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

25 Apud te laus mea in ecclesia magna; vota mea reddam in conspectu timentium eum.

Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

26 Edent pauperes, et saturabuntur, et laudabunt Dominum qui requirunt eum: vivent corda eorum in sæculum sæculi.

De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

27 Reminiscentur et convertentur ad Dominum universi fines terræ; et adorabunt in conspectu ejus universæ familiæ gentium:

Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

28 quoniam Domini est regnum, et ipse dominabitur gentium.

For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

29 Manducaverunt et adoraverunt omnes pingues terræ; in conspectu ejus cadent omnes qui descendunt in terram.

Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

30 Et anima mea illi vivet; et semen meum serviet ipsi.

Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

31 Annuntiabitur Domino generatio ventura; et annuntiabunt cæli justitiam ejus populo qui nascetur, quem fecit Dominus.

De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.