Isaiæ 3
1 Ecce enim dominator Dominus exercituum auferet a Ierusalem, et a Iuda validum et fortem, omne robur panis, et omne robor aquæ:
For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,
2 fortem, et virum bellatorem, iudicem, et prophetam, et ariolum, et senem:
helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
3 Principem super quinquaginta, et honorabilem vultu, et consiliarium, et sapientem de architectis, et prudentem eloquii mystici.
høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.
4 Et dabo pueros principes eorum, et effeminati dominabuntur eis.
Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.
5 Et irruet populus, vir ad virum, et unusquisque ad proximum suum: tumultuabitur puer contra senem, et ignobilis contra nobilem.
Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.
6 Apprehendet enim vir fratrem suum domesticum patris sui: Vestimentum tibi est, princeps esto noster, ruina autem hæc sub manu tua.
Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin skal være under din hånd,
7 Respondebit in die illa, dicens: Non sum medicus, et in domo mea non est panis, neque vestimentum: nolite constituere me principem populi.
så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.
8 Ruit enim Ierusalem, et Iudas concidit: quia lingua eorum et adinventiones eorum contra Dominum, ut provocarent oculos maiestatis eius.
For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.
9 Agnitio vultus eorum respondit eis: et peccatum suum quasi Sodoma prædicaverunt, nec absconderunt: væ animæ eorum, quoniam reddita sunt eis mala.
Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!
10 Dicite iusto quoniam bene, quoniam fructum adinventionum suarum comedet.
Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
11 Væ impio in malum: retributio enim manuum eius fiet ei.
Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.
12 Populum meum exactores sui spoliaverunt, et mulieres dominatæ sunt eis. Popule meus, qui te beatum dicunt, ipsi te decipiunt, et viam gressuum tuorum dissipant.
Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.
13 Stat ad iudicandum Dominus, et stat ad iudicandos populos.
Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
14 Dominus ad iudicium veniet cum senibus populi sui, et principibus eius: vos enim depasti estis vineam, et rapina pauperis in domo vestra.
Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!
15 Quare atteritis populum meum, et facies pauperum commolitis? dicit Dominus Deus exercituum.
Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
16 Et dixit Dominus: Pro eo quod elevatæ sunt filiæ Sion, et ambulaverunt extento collo, et nutibus oculorum ibant, et plaudebant, ambulabant, pedibus suis, et composito gradu incedebant:
Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,
17 Decalvabit Dominus verticem filiarum Sion, et Dominus crinem earum nudabit.
skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.
18 In die illa auferet Dominus ornamentum calceamentum,
På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler og halvmåner,
19 et lunulas, et torques, et monilia, et armillas, et mitras,
øredobbene og kjedene og slørene,
20 et discriminalia, et periscelidas, et murrenulas, et olfactoriola, et inaures,
hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,
21 et annulos, et gemmas in fronte pendentes,
signetringene og neseringene,
22 et mutatoria, et palliola, et linteamina, et acus,
høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,
23 et specula, et sindones, et vittas, et theristra.
speilene og de fine linneter og huene og florslørene.
24 Et erit pro suavi odore fœtor, et pro zona funiculus, et pro crispanti crine calvitium, et pro fascia pectorali cilicium.
Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.
25 Pulcherrimi quoque viri tui gladio cadent, et fortes tui in prælio.
Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
26 Et mœrebunt atque lugebunt portæ eius, et desolata in terra sedebit.
Og hennes porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.
