< ئەیوب 30 >
«بەڵام ئێستا ئەوانەی لە من منداڵترن گاڵتەم پێ دەکەن، ئەوانەی بێزم نەدەهات باوکیان لەگەڵ سەگەکانی ناو ڕانەکەم دابنێم. | 1 |
Men no er eg til spott for deim som yngre er av år enn eg; eg deira feder ikkje fann verdige plass hjå gjætarhunden.
دەبێت هێزی دەستیان چ سوودێکی بۆ من هەبێت؟ لەبەر ئەوەی سست بوون و لە کەڵک کەوتوون. | 2 |
Magtlause er og deira hender, og deira saft og kraft er burte;
لە دەستکورتی و لە برسیێتیدا لەڕ بوون؛ بە شەو بەناو زەوی وشکدا دەگەڕان، کە وێران و کاول بوون. | 3 |
Dei magre er av naud og svolt, dei gneg i turre øydemarki som alt i går var reine audni,
ئەوانەی وشترالووک و گەڵایان لە دەوەنەکانەوە دەهێنا، ڕەگی دار گەز خۆراکیان بوو. | 4 |
og plukkar melde millom kjørri og hev til føda einerot.
لەنێو کۆمەڵەی خەڵک دەردەکران، هاواریان بەسەردا دەکردن وەک بەسەر دزدا هاوار بکەن. | 5 |
Frå folket vert dei jaga burt, fær tjuvemann slengt etter seg.
لەناو دۆڵە وشکەکان نیشتەجێ بوون، لە ئەشکەوت و لەناو تاشەبەردەکان. | 6 |
Dei gøymer seg i fæle gil, i holor uti jord og fjell;
لەنێو دەوەنەکان زەڕین و لەژێر گەزگەزەکان خۆیان مات کرد. | 7 |
og millom buskor skrålar dei og samlast under netlerunnar;
نەوەی گێلی، هەروەها نەوەی ئەوانەی بێ ناو بوون، لە خاکەکە تێهەڵدراون. | 8 |
ei ætt av dårar og namnlause som ein helst piskar ut or landet.
«بەڵام ئێستا ئەو گەنجانە بە گۆرانی گاڵتەم پێ دەکەن؛ پەندم بەسەردا دەڵێن. | 9 |
No er eg slengjestev for deim, eit ordtak hev for deim eg vorte.
قێزم لێ دەکەنەوە، دوورەپەرێزیم لێ دەگرن؛ لە تفەکانیان ڕووی من ناپارێزن. | 10 |
Dei styggjest ved meg, held seg burte og sparer ei å sputta på meg.
خودا پەتی کەوانەکەی منی بەرداوە و منی چەماندووەتەوە، جڵەوی لغاوەکەم بەدەستیانەوەیە، | 11 |
Utan all blygd dei krenkjer meg, hiv av kvart band framfor mi åsyn.
لەلای ڕاستم گەنجە لاسارەکان هێرش دەکەنە سەرم، پاشقولم لێ دەگرن و سەنگەر لە دژی من لێ دەدەن. | 12 |
Eit utjo reiser seg til høgre, dei spenner mine føter burt, og legg ulukke-vegar mot meg.
ڕێگاکانم لێ تێکدەدەن، بۆ ژێرکەوتنم هاوکاری یەکتر دەکەن، کەس نییە پشتگیری من بکات. | 13 |
Og stigen min den bryt dei upp og hjelper til med mi ulukka, dei som er hjelpelause sjølv.
ئەوان دێن هەروەک لە کەلێنێکی فراوانەوە بێن، لەژێر وێرانیەوە خلۆر دەبنەوە. | 14 |
Som gjenom vide murbrot kjem dei, velter seg fram med bråk og brak.
نەهامەتی بەسەرمدا وەرگەڕا، هەروەکو با ڕێزی منی برد، ئاسوودەییم وەک هەور تێپەڕی. | 15 |
Imot meg vender rædslor seg, mi æra elter dei som stormen, mi velferd kvarv som lette sky.
«بە هێواشی ژیانم بەرە و کۆتایی دەچێت، کەوتمە ڕۆژانی زەلیلییەوە. | 16 |
No jamrar seg mi sjæl i meg; usæle dagar held meg fast.
شەوگار ئێسکەکانم لەناومدا کلۆر دەکات، ئازارەکانم پشوو نادەن. | 17 |
Natti gneg mine knokar av meg, min verk, mi pina aldri søv.
خودا بە زۆری هێزەکەی منی بە جلەکانم گرت و شێوەی گۆڕیم، وەک یەخەی کراسەکەم، منی پێچایەوە. | 18 |
Ved allmagt vert min klædnad vanstelt, heng tett som skjortekragen kring meg.
فڕێیدامە ناو قوڕەوە، ڕەنگی خۆڵ و خۆڵەمێشم لێ نیشت. | 19 |
Han kasta meg i skarnet ned; og eg ser ut som mold og oska.
«ئەی خودا هاوارت بۆ دەهێنم و وەڵامم نادەیتەوە؛ ڕادەوەستم و ئاوڕم لێ نادەیتەوە. | 20 |
Eg skrik til deg, du svarar ikkje, eg stend der, og du stirer på meg.
لەگەڵ مندا توند دەجوڵێیتەوە، بە توانای دەستەکانت دژایەتیم دەکەیت. | 21 |
Hard hev du vorte imot meg, du stri’r mot meg med veldug hand.
دەمڕفێنیت و دەمدەیتە دەست ڕەشەبا؛ فڕێمدەدەیتە ناو زریانەوە. | 22 |
Du let meg fara burt i stormen, du let meg tynast i hans brus.
دەزانم بۆ مردن دەمگەڕێنیتەوە، بۆ ماڵی چاوەڕوانکراوی هەموو زیندووێک. | 23 |
Eg veit du fører meg til dauden, der alt som liver samlast lyt.
«بێگومان کەس دەستدرێژی ناکاتە سەر مرۆڤێکی تێکشکاو، کاتێک لە تەنگانەیدا هاوار دەکات. | 24 |
Kven kavar ikkje når han søkk? Kven ropar ikkje ut i fåren?
ئایا بۆ لێقەوماوان نەگریام؟ ئایا بۆ نەدار گیانم خەمبار نەبوو؟ | 25 |
Gret eg’kje sjølv med den fortrykte, og syrgde yver fatigmann?
لەگەڵ ئەوەشدا، کە ئاواتەخوازی چاکە بووم، خراپە هات؛ چاوەڕوانی ڕووناکی بووم، تاریکی هات. | 26 |
Eg vona godt, men det kom vondt, eg venta ljos, men myrker kom.
هەناوم گڕی گرتووە و ناوەستێت، ڕۆژانی زەلیلی بەرەوپیرم دێن. | 27 |
Det kokar allstødt i mitt indre, ulukkedagen møter meg.
ڕەش هەڵگەڕام بەڵام بەبێ خۆر؛ لەناو کۆمەڵ هەستام هاوارم کرد. | 28 |
Svart gjeng eg kring, men ikkje solbrend, eg ris i flokken, skrik um hjelp.
بووم بە برای چەقەڵەکان و هاوڕێی کوندەپەپووەکان. | 29 |
Bror åt sjakalar hev eg vorte, til strussar eg ein frende er.
پێستم ڕەش و هەڵوەری لەبەرم، لەشم لەبەر تایەکی توند دەسووتێت. | 30 |
Mi hud er svart og flaknar av; det brenn i mine bein av hite.
قیسارەکەم بۆ لاوانەوەیە و شمشاڵەکەم بۆ دەنگی گریاوەکانە. | 31 |
Min cither hev eg bytt i sorg, og fløyta mi med gråtar-mål.