잠언 1
1 다윗의 아들 이스라엘 왕 솔로몬의 잠언이라
Ordsprog af Salomo, Davids Søn, Israels Konge.
2 이는 지혜와 훈계를 알게 하며 명철의 말씀을 깨닫게 하며
Af dem skal man lære Visdom forstandig Tale,
3 지혜롭게, 의롭게, 공평하게, 정직하게 행할 일에 대하여 훈계를 받게 하며
tage mod Tugt, som gør klog, mod Retfærdighed, Ret og Retsind;
4 어리석은 자로 슬기롭게 하며 젊은 자에게 지식과 근신함을 주기 위한 것이니
de skal give tankeløse Klogskab, ungdommen Kundskab og Kløgt;
5 지혜있는 자는 듣고 학식이 더할 것이요 명철한 자는 모략을 얻을 것이라
den vise høre og øge sin Viden, den forstandige vinde sig Levekunst;
6 잠언과 비유와 지혜있는 자의 말과 그 오묘한 말을 깨달으리라
de skal lære at tyde Ordsprog og Billeder, de vises Ord og Gåder.
7 여호와를 경외하는 것이 지식의 근본이어늘 미련한 자는 지혜와 훈계를 멸시하느니라
HERRENs Frygt er Kundskabs begyndelse, Dårer ringeagter Visdom og Tugt.
8 내 아들아 네 아비의 훈계를 들으며 네 어미의 법을 떠나지 말라
Hør, min Søn, på din Faders Tugt, opgiv ikke din Moders Belæring.
9 이는 네 머리의 아름다운 관이요 네 목의 금사슬이니라
thi begge er en yndig Krans til dit Hoved og Kæder til din Hals.
10 내 아들아 악한 자가 너를 꾈지라도 좇지 말라
Min Søn, sig nej, når Syndere lokker!
11 그들이 네게 말하기를 우리와 함께 가자 우리가 가만히 엎드렸다가 사람의 피를 흘리자 죄없는 자를 까닭없이 숨어 기다리다가
Siger de: "Kom med, lad os lure på den fromme, lægge Baghold for sagesløs, skyldfri Mand!
Som Dødsriget sluger vi dem levende, med Hud og Hår, som for de i Graven. (Sheol h7585)
13 우리가 온갖 보화를 얻으며 빼앗은 것으로 우리 집에 채우리니
Vi vinder os Gods og Guld, vi fylder vore Huse med Rov.
14 너는 우리와 함께 제비를 뽑고 우리가 함께 전대 하나만 두자 할지라도
Gør fælles Sag med os; vi har alle fælles Pung!"
15 내 아들아 그들과 함께 길에 다니지 말라 네 발을 금하여 그 길을 밟지 말라
- min Søn, gå da ikke med dem, hold din Fod fra deres Sti;
16 대저 그 발은 악으로 달려가며 피를 흘리는 데 빠름이니라
thi deres Fødder løber efter ondt, de haster for at udgyde Blod.
17 무릇 새가 그물 치는 것을 보면 헛 일이겠거늘
Thi det er unyttigt at udspænde Garnet for alle Fugles Øjne;
18 그들의 가만히 엎드림은 자기의 피를 흘릴 뿐이요 숨어 기다림은 자기의 생명을 해할 뿐이니
de lurer på eget Blod, lægger Baghold for eget Liv.
19 무릇 이를 탐하는 자의 길은 다 이러하여 자기의 생명을 잃게 하느니라
Så går det enhver, der attrår Rov, det tager sin Herres Liv.
20 지혜가 길거리에서 부르며 광장에서 소리를 높이며
Visdommen råber på Gaden, på Torvene løfter den Røsten;
21 훤화하는 길 머리에서 소리를 지르며 성문 어귀와 성중에서 그 소리를 발하여 가로되
oppe på Murene kalder den, tager til Orde i Byen ved Portindgangene:
22 너희 어리석은 자들은 어리석음을 좋아하며 거만한 자들은 거만을 기뻐하며 미련한 자들은 지식을 미워하니 어느 때까지 하겠느냐
Hvor længe vil I tankeløse elske Tankeløshed, Spotterne finde deres Glæde i Spot og Dårerne hade kundskab?
23 나의 책망을 듣고 돌이키라 보라 내가 나의 신을 너희에게 부어주며 나의 말을 너희에게 보이리라
Vend eder til min Revselse! Se, jeg lader min Ånd udvælde for eder, jeg kundgør eder mine Ord:
24 내가 부를지라도 너희가 듣기 싫어 하였고 내가 손을 펼지라도 돌아보는 자가 없었고
Fordi jeg råbte og I stod imod, jeg vinked og ingen ænsed det,
25 도리어 나의 모든 교훈을 멸시하며 나의 책망을 받지 아니하였은즉
men I lod hånt om alt mit Råd og tog ikke min Revselse til jer,
26 너희가 재앙을 만날 때에 내가 웃을 것이며 너희에게 두려움이 임할 때에 내가 비웃으리라
derfor ler jeg ved eders Ulykke, spotter, når det, I frygter, kommer,
27 너희의 두려움이 광풍 같이 임하겠고 너희의 재앙이 폭풍 같이 임하리니
når det, I frygter, kommer som Uvejr, når eders Ulykke kommer som Storm, når Trængsel og Nød kommer over jer.
28 그 때에 너희가 나를 부르리라 그래도 내가 대답지 아니하겠고 부지런히 나를 찾으리라 그래도 나를 만나지 못하리니
Da svarer jeg ej, når de kalder, de søger mig uden at finde,
29 대저 너희가 지식을 미워하며 여호와 경외하기를 즐거워하지 아니하며
fordi de hadede Kundskab og ikke valgte HERRENs Frygt;
30 나의 교훈을 받지 아니하고 나의 모든 책망을 업신여겼음이라
mit Råd tog de ikke til sig, men lod hånt om al min Revselse.
31 그러므로 자기 행위의 열매를 먹으며 자기 꾀에 배부르리라
Frugt af deres Færd skal de nyde og mættes med egne Råd;
32 어리석은 자의 퇴보는 자기를 죽이며 미련한 자의 안일은 자기를 멸망시키려니와
thi tankeløses Egensind bliver deres Død, Tåbers Sorgløshed bliver deres Undergang;
33 오직 나를 듣는 자는 안연히 살며 재앙의 두려움이 없이 평안하리라
men den, der adlyder mig, bor trygt, sikret mod Ulykkens Rædsel.
