< 詩篇 44 >

1 聖歌隊の指揮者によってうたわせたコラの子のマスキールの歌 神よ、いにしえ、われらの先祖たちの日に、あなたがなされたみわざを彼らがわれらに語ったのを耳で聞きました。
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
2 すなわちあなたはみ手をもって、もろもろの国民を追い払ってわれらの先祖たちを植え、またもろもろの民を悩まして、われらの先祖たちをふえ広がらせられました。
Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
3 彼らは自分のつるぎによって国を獲たのでなく、また自分の腕によって勝利を得たのでもありません。ただあなたの右の手、あなたの腕、あなたのみ顔の光によるのでした。あなたが彼らを恵まれたからです。
For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
4 あなたはわが王、わが神、ヤコブのために勝利を定められる方です。
Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
5 われらはあなたによって、あだを押し倒し、われらに立ちむかう者を、み名によって踏みにじるのです。
Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
6 わたしは自分の弓を頼まず、わたしのつるぎもまた、わたしを救うことができないからです。
For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
7 しかしあなたはわれらをあだから救い、われらを憎む者をはずかしめられました。
Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
8 われらは常に神によって誇り、とこしえにあなたのみ名に感謝するでしょう。 (セラ)
Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
9 ところがあなたはわれらを捨てて恥を負わせ、われらの軍勢と共に出て行かれませんでした。
Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
10 あなたがわれらをあだの前から退かせられたので、われらの敵は心のままにかすめ奪いました。
Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
11 あなたはわれらをほふられる羊のようにし、またもろもろの国民のなかに散らされました。
Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
12 あなたはわずかの金であなたの民を売り、彼らのために高い価を求められませんでした。
Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
13 あなたはわれらを隣り人にそしらせ、われらをめぐる者どもに侮らせ、あざけらせられました。
Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
14 またもろもろの国民のなかにわれらを笑い草とし、もろもろの民のなかに笑い者とされました。
Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
15 わがはずかしめはひねもすわたしの前にあり、恥はわたしの顔をおおいました。
Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
16 これはそしる者と、ののしる者の言葉により、敵と、恨みを報いる者のゆえによるのです。
ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
17 これらの事が皆われらに臨みましたが、われらはあなたを忘れず、あなたの契約にそむくことがありませんでした。
Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
18 われらの心はたじろがず、またわれらの歩みはあなたの道を離れませんでした。
Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
19 それでもあなたは山犬の住む所でわれらを砕き、暗やみをもってわれらをおおわれました。
at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
20 われらがもしわれらの神の名を忘れ、ほかの神に手を伸べたことがあったならば、
Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
21 神はこれを見あらわされないでしょうか。神は心の秘密をも知っておられるからです。
skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
22 ところがわれらはあなたのためにひねもす殺されて、ほふられる羊のようにみなされました。
Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
23 主よ、起きてください。なぜ眠っておられるのですか。目をさましてください。われらをとこしえに捨てないでください。
Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
24 なぜあなたはみ顔を隠されるのですか。なぜわれらの悩みと、しえたげをお忘れになるのですか。
Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
25 まことにわれらの魂はかがんで、ちりに伏し、われらのからだは土につきました。
For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
26 起きて、われらをお助けください。あなたのいつくしみのゆえに、われらをあがなってください。
Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!

< 詩篇 44 >