Salmi 38

1 Salmo di Davide. Per far ricordare. O Eterno, non mi correggere nella tua ira, e non castigarmi nel tuo cruccio!

Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!

2 Poiché le tue saette si sono confitte in me, e la tua mano m’è calata addosso.

For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.

3 Non v’è nulla d’intatto nella mia carne a cagion della tua ira; non v’è requie per le mie ossa a cagion del mio peccato.

Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.

4 Poiché le mie iniquità sorpassano il mio capo; son come un grave carico, troppo pesante per me.

For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.

5 Le mie piaghe son fetide e purulenti per la mia follia.

Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.

6 Io son tutto curvo e abbattuto, vo attorno tuttodì vestito a bruno.

Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.

7 Poiché i miei fianchi son pieni d’infiammazione, e non v’è nulla d’intatto nella mia carne.

For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.

8 Son tutto fiacco e rotto; io ruggisco per il fremito del mio cuore.

Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.

9 Signore, ogni mio desiderio è nel tuo cospetto, e i miei sospiri non ti son nascosti.

Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.

10 Il mio cuore palpita, la mia forza mi lascia, ed anche la luce de’ miei occhi m’è venuta meno.

Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.

11 I miei amici, i miei compagni stan lontani dalla mia piaga, e i miei prossimi si fermano da lungi.

Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.

12 Quelli che cercan la mia vita mi tendono reti, e quelli che procurano il mio male proferiscon cose maligne e tutto il giorno meditano frodi.

Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.

13 Ma io, come un sordo, non odo: son come un muto che non apre la bocca.

Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.

14 Son come un uomo che non ascolta, e nella cui bocca non è replica di sorta.

Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.

15 Poiché, in te io spero, o Eterno; tu risponderai, o Signore, Iddio mio!

For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!

16 Io ho detto: Non si rallegrino di me; e quando il mio piè vacilla, non s’innalzino superbi contro a me.

For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»

17 Perché io sto per cadere, e il mio dolore è del continuo davanti a me.

For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.

18 Io confesso la mia iniquità, e sono angosciato per il mio peccato.

For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.

19 Ma quelli che senza motivo mi sono nemici sono forti, quelli che m’odiano a torto son moltiplicati.

Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.

20 Anche quelli che mi rendon male per bene sono miei avversari, perché seguo il bene.

Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.

21 O Eterno, non abbandonarmi; Dio mio, non allontanarti da me;

Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!

22 affrettati in mio aiuto, o Signore, mia salvezza!

Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!