Proverbi 5
1 Figliuol mio, sta’ attento alla mia sapienza, inclina l’orecchio alla mia intelligenza,
Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
2 affinché tu conservi l’accorgimento, e le tue labbra ritengano la scienza.
So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
3 Poiché le labbra dell’adultera stillano miele, e la sua bocca è più morbida dell’olio;
For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
4 ma la fine cui mena è amara come l’assenzio, è acuta come una spada a due tagli.
men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
Hennar føter stig ned til dauden, hennar fet fører radt til helheims. (Sheol h7585)
6 Lungi dal prendere il sentiero della vita, le sue vie sono erranti, e non sa dove va.
Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
7 Or dunque, figliuoli, ascoltatemi, e non vi dipartite dalle parole della mia bocca.
Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
8 Tieni lontana da lei la tua via, e non t’accostare alla porta della sua casa,
Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
9 per non dare ad altri il fiore della tua gioventù, e i tuoi anni al tiranno crudele;
Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
10 perché degli stranieri non si sazino de’ tuoi beni, e le tue fatiche non vadano in casa d’altri;
Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
11 perché tu non abbia a gemere quando verrà la tua fine, quando la tua carne e il tuo corpo saran consumati,
so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
12 e tu non dica: “Come ho fatto a odiare la correzione, come ha potuto il cuor mio sprezzare la riprensione?
og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
13 come ho fatto a non ascoltare la voce di chi m’ammaestrava, e a non porger l’orecchio a chi m’insegnava?
Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
14 poco mancò che non mi trovassi immerso in ogni male, in mezzo al popolo ed all’assemblea”.
Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
15 Bevi l’acqua della tua cisterna, l’acqua viva del tuo pozzo
Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
16 Le tue fonti debbon esse spargersi al di fuori? e i tuoi rivi debbon essi scorrer per le strade?
Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
17 Siano per te solo, e non per degli stranieri con te.
Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
18 Sia benedetta la tua fonte, e vivi lieto con la sposa della tua gioventù.
Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
19 Cerva d’amore, cavriola di grazia, le sue carezze t’inebrino in ogni tempo, e sii del continuo rapito nell’affetto suo.
Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
20 E perché, figliuol mio, t’invaghiresti d’un’estranea, e abbracceresti il seno della donna altrui?
Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
21 Ché le vie dell’uomo stan davanti agli occhi dell’Eterno, il quale osserva tutti i sentieri di lui.
For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
22 L’empio sarà preso nelle proprie iniquità, e tenuto stretto dalle funi del suo peccato.
Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
23 Egli morrà per mancanza di correzione, andrà vacillando per la grandezza della sua follia.
Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.
