Proverbi 26

1 Come la neve non conviene all’estate, né la pioggia al tempo della mèsse, così non conviene la gloria allo stolto.

Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.

2 Come il passero vaga qua e là e la rondine vola, così la maledizione senza motivo, non raggiunge l’effetto.

Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.

3 La frusta per il cavallo, la briglia per l’asino, e il bastone per il dosso degli stolti.

Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.

4 Non rispondere allo stolto secondo la sua follia, che tu non gli abbia a somigliare.

Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!

5 Rispondi allo stolto secondo la sua follia, perché non abbia a credersi savio.

Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!

6 Chi affida messaggi a uno stolto si taglia i piedi e s’abbevera di pene.

Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.

7 Come le gambe dello zoppo son senza forza, così è una massima in bocca degli stolti.

Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar

8 Chi onora uno stolto fa come chi getta una gemma in un mucchio di sassi.

som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.

9 Una massima in bocca agli stolti è come un ramo spinoso in mano a un ubriaco.

Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.

10 Chi impiega lo stolto e il primo che capita, è come un arciere che ferisce tutti.

Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.

11 Lo stolto che ricade nella sua follia, è come il cane che torna al suo vomito.

Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.

12 Hai tu visto un uomo che si crede savio? C’è più da sperare da uno stolto che da lui.

Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.

13 Il pigro dice: “C’è un leone nella strada, c’è un leone per le vie!”

Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»

14 Come la porta si volge sui cardini così il pigro sul suo letto.

Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.

15 Il pigro tuffa la mano nel piatto; gli par fatica riportarla alla bocca.

Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.

16 Il pigro si crede più savio di sette uomini che dànno risposte sensate.

Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.

17 Il passante che si riscalda per una contesa che non lo concerne, è come chi afferra un cane per le orecchie.

Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.

18 Come un pazzo che avventa tizzoni, frecce e morte,

Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -

19 così è colui che inganna il prossimo, e dice: “Ho fatto per ridere!”

so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»

20 Quando mancan le legna, il fuoco si spegne; e quando non c’è maldicente, cessan le contese.

Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.

21 Come il carbone da la brace, e le legna dànno la fiamma, così l’uomo rissoso accende le liti.

Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.

22 Le parole del maldicente son come ghiottonerie, e penetrano fino nell’intimo delle viscere.

Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.

23 Labbra ardenti e un cuor malvagio son come schiuma d’argento spalmata sopra un vaso di terra.

Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.

24 Chi odia, parla con dissimulazione; ma, dentro, cova la frode.

Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.

25 Quando parla con voce graziosa, non te ne fidare, perché ha sette abominazioni in cuore.

Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.

26 L’odio suo si nasconde sotto la finzione, ma la sua malvagità si rivelerà nell’assemblea.

Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.

27 Chi scava una fossa vi cadrà, e la pietra torna addosso a chi la rotola.

Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.

28 La lingua bugiarda odia quelli che ha ferito, e la bocca lusinghiera produce rovina.

Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.