Proverbi 5
1 Figlio mio, fà attenzione alla mia sapienza e porgi l'orecchio alla mia intelligenza,
Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
2 perché tu possa seguire le mie riflessioni e le tue labbra custodiscano la scienza.
So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
3 Stillano miele le labbra di una straniera e più viscida dell'olio è la sua bocca;
For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
4 ma ciò che segue è amaro come assenzio, pungente come spada a doppio taglio.
men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
Hennar føter stig ned til dauden, hennar fet fører radt til helheims. (Sheol h7585)
6 Per timore che tu guardi al sentiero della vita, le sue vie volgono qua e là; essa non se ne cura.
Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
7 Ora, figlio mio, ascoltami e non allontanarti dalle parole della mia bocca.
Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
8 Tieni lontano da lei il tuo cammino e non avvicinarti alla porta della sua casa,
Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
9 per non mettere in balìa di altri il tuo vigore e i tuoi anni in balìa di un uomo crudele,
Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
10 perché non si sazino dei tuoi beni gli estranei, non finiscano le tue fatiche in casa di un forestiero
Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
11 e tu non gema sulla tua sorte, quando verranno meno il tuo corpo e la tua carne,
so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
12 e dica: «Perché mai ho odiato la disciplina e il mio cuore ha disprezzato la correzione?
og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
13 Non ho ascoltato la voce dei miei maestri, non ho prestato orecchio a chi m'istruiva.
Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
14 Per poco non mi son trovato nel colmo dei mali in mezzo alla folla e all'assemblea».
Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
15 Bevi l'acqua della tua cisterna e quella che zampilla dal tuo pozzo,
Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
16 perché le tue sorgenti non scorrano al di fuori, i tuoi ruscelli nelle pubbliche piazze,
Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
17 ma siano per te solo e non per degli estranei insieme a te.
Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
18 Sia benedetta la tua sorgente; trova gioia nella donna della tua giovinezza:
Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
19 cerva amabile, gazzella graziosa, essa s'intrattenga con te; le sue tenerezze ti inebrino sempre; sii tu sempre invaghito del suo amore!
Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
20 Perché, figlio mio, invaghirti d'una straniera e stringerti al petto di un'estranea?
Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
21 Poiché gli occhi del Signore osservano le vie dell'uomo ed egli vede tutti i suoi sentieri.
For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
22 L'empio è preda delle sue iniquità, è catturato con le funi del suo peccato.
Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
23 Egli morirà per mancanza di disciplina, si perderà per la sua grande stoltezza.
Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.
