Proverbi 28

1 L'empio fugge anche se nessuno lo insegue, mentre il giusto è sicuro come un giovane leone.

Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.

2 Per i delitti di un paese molti sono i suoi tiranni, ma con un uomo intelligente e saggio l'ordine si mantiene.

Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.

3 Un uomo empio che opprime i miseri è una pioggia torrenziale che non porta pane.

Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.

4 Quelli che violano la legge lodano l'empio, ma quanti osservano la legge gli muovono guerra.

Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.

5 I malvagi non comprendono la giustizia, ma quelli che cercano il Signore comprendono tutto.

Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.

6 Meglio un povero dalla condotta integra che uno dai costumi perversi, anche se ricco.

Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.

7 Chi osserva la legge è un figlio intelligente, chi frequenta i crapuloni disonora suo padre.

Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.

8 Chi accresce il patrimonio con l'usura e l'interesse, lo accumula per chi ha pietà dei miseri.

Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.

9 Chi volge altrove l'orecchio per non ascoltare la legge, anche la sua preghiera è in abominio.

Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.

10 Chi fa traviare gli uomini retti per una cattiva strada, cadrà egli stesso nella fossa, mentre gli integri possederanno fortune.

Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.

11 Il ricco si crede saggio, ma il povero intelligente lo scruta bene.

Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.

12 Grande è la gioia quando trionfano i giusti, ma se prevalgono gli empi ognuno si nasconde.

Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.

13 Chi nasconde le proprie colpe non avrà successo; chi le confessa e cessa di farle troverà indulgenza.

Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.

14 Beato l'uomo che teme sempre, chi indurisce il cuore cadrà nel male.

Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.

15 Leone ruggente e orso affamato, tale è il malvagio che domina su un popolo povero.

Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.

16 Un principe privo di senno moltiplica le vessazioni, ma chi odia la rapina prolungherà i suoi giorni.

Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.

17 Un uomo perseguitato per omicidio fuggirà fino alla tomba: nessuno lo soccorre.

Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.

18 Chi procede con rettitudine sarà salvato, chi va per vie tortuose cadrà ad un tratto.

Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.

19 Chi lavora la sua terra si sazierà di pane, chi insegue chimere si sazierà di miseria.

Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.

20 L'uomo leale sarà colmo di benedizioni, chi si arricchisce in fretta non sarà esente da colpa.

Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.

21 Non è bene essere parziali, per un pezzo di pane si pecca.

Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.

22 L'uomo dall'occhio cupido è impaziente di arricchire e non pensa che gli piomberà addosso la miseria.

I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.

23 Chi corregge un altro troverà in fine più favore di chi ha una lingua adulatrice.

Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.

24 Chi deruba il padre o la madre e dice: «Non è peccato», è compagno dell'assassino.

Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.

25 L'uomo avido suscita litigi, ma chi confida nel Signore avrà successo.

Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.

26 Chi confida nel suo senno è uno stolto, chi si comporta con saggezza sarà salvato.

Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.

27 Per chi dà al povero non c'è indigenza, ma chi chiude gli occhi avrà grandi maledizioni.

Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.

28 Se prevalgono gli empi, tutti si nascondono, se essi periscono, sono potenti i giusti.

Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.