2 Samuele 22
1 Davide rivolse al Signore le parole di questo canto, quando il Signore lo liberò dalla mano di tutti i suoi nemici, specialmente dalla mano di Saul.
David kvad dette kvædet åt Herren då Herren hadde frelst honom frå alle uvenerne sine, og frå Saul:
2 «Il Signore è la mia roccia, la mia fortezza, il mio liberatore, Egli disse:
«Herren er mitt berg og mi festning og min frelsar.
3 il mio Dio, la mia rupe in cui mi rifugio, il mio scudo, la mia salvezza, il mio riparo! Sei la mia roccaforte che mi salva: tu mi salvi dalla violenza.
Gud er mitt berg som eg flyr til! Min skjold og mitt frelseshorn Mi høge borg! mi livd! Frelsaren min som friar meg ifrå vald!
4 Invoco il Signore, degno di ogni lode, e sono liberato dai miei nemici.
Eg kallar på Herren, den høglova: Frå fiendarne mine frelsar han meg.
5 Mi circondavano i flutti della morte, mi atterrivano torrenti esiziali.
Daudens brot og brand kringsette meg. Straumar av vondskap skræmde meg.
Helheims reip var snørde ikring meg. Daudsens snaror fanga meg. (Sheol h7585)
7 Nell'angoscia ho invocato il Signore, ho gridato al mio Dio, Egli ha ascoltato dal suo tempio la mia voce; il mio grido è giunto ai suoi orecchi.
Men Herren kalla eg på i mi trengsla, eg ropa til min Gud. Han høyrde frå templet sitt røysti mi, mitt rop rakk fram til øyro hans.
8 Si scosse la terra e sobbalzò; tremarono le fondamenta del cielo; si scossero, perché egli si era irritato.
Jordi skok seg og skalv, himmelens grunnvollar dirra, Dei skok seg, for harmen hans loga upp:
9 Fumo salì dalle sue narici; dalla sua bocca uscì un fuoco divoratore; carboni accesi partirono da lui.
Røyk steig upp frå nasen hans, eld frå munnen hans åt ikring seg, gloande kol loga frå honom.
10 Egli piegò i cieli e discese; una nube oscura era sotto i suoi piedi.
Han lægde himmelen og steig ned, med kolmyrker under føterne sine.
11 Cavalcò un cherubino e volò; si librò sulle ali del vento.
Han for fram på kerub og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
12 Si avvolse di tenebra tutto intorno; acque scure e dense nubi erano la sua tenda.
Myrkret gjorde han til åklæde kring seg, tjeldet hans var myrke vatn, tjukke skyer.
13 Per lo splendore che lo precedeva arsero carboni infuocati.
Frå glansen fyre andlitet hans brann gloande kol.
14 Il Signore tuonò nei cieli, l'Altissimo emise la sua voce.
Herren tora i himmelen, den Høgste let høyra si røyst:
15 Scagliò frecce e li disperse; vibrò folgori e li mise in fuga.
Pilerne sine skaut han og spreidde deim, eldingar sende han og fortulla deim.
16 Apparvero le profondità marine; si scoprirono le basi del mondo, come effetto della tua minaccia, Signore, del soffio violento della tua ira.
Djupålarne i havet kom upp i dagen, grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved Herrens trugsmål, ved andepusten frå hans nase.
17 Dall'alto stese la mano e mi prese; mi fece uscire dalle grandi acque.
Han rette ut handi frå høgdi og greip meg, han drog meg upp or store vatn.
18 Mi liberò dai miei robusti avversari, dai miei nemici più forti di me.
Han frelste meg frå min megtige fiende, frå uvenern’ mine, dei var meg for sterke.
19 Mi affrontarono nel giorno della mia rovina, ma il Signore fu il mio sostegno.
Dei for imot meg på motgangsdagen; men Herren vart studnaden min.
20 Egli mi trasse al largo; mi liberò, perché oggetto della sua benevolenza.
Han førde meg ut i vidt rom. Han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
21 Il Signore mi ricompensò secondo la mia giustizia, mi trattò secondo la purità delle mie mani.
Herren gjorde med meg etter rettferdi mi, han lønte meg etter reinleiken i henderne mine.
22 Perché mi sono mantenuto nelle vie del Signore, non sono stato empio, lontano dal mio Dio,
For eg tok vare på Herrens vegar, fall ikkje i vondskap frå min Gud.
23 perché tutti i suoi decreti mi sono dinanzi e non ho allontanato da me le sue leggi.
Nei, alle hans rettar hadde eg for auga, bodordi hans veik eg ikkje ifrå.
24 Sono stato irreprensibile nei suoi riguardi; mi sono guardato dall'iniquità.
So var eg ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
25 Il Signore mi trattò secondo la mia giustizia, secondo la purità delle mie mani alla sua presenza.
Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken min for hans augo.
26 Con il pio ti mostri pio, con il prode ti mostri integro;
Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande kjempa ulastande.
27 con il puro ti mostri puro, con il tortuoso ti mostri astuto.
Mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde syner du deg rang.
28 Tu salvi la gente umile, mentre abbassi gli occhi dei superbi.
For du frelsar arme folk, men augo dine er mot dei ovmodige til å tvinga deim ned.
29 Sì, tu sei la mia lucerna, Signore; il Signore illumina la mia tenebra.
For du er mi lampa, Herre, og Herren gjer myrkret mitt bjart.
30 Sì, con te io posso affrontare una schiera, con il mio Dio posso slanciarmi sulle mura.
Ved deg eg renner mot herflokkar, ved min Gud stormar eg murar.
31 La via di Dio è perfetta; la parola del Signore è integra; egli è scudo per quanti si rifugiano in lui.
Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
32 C'è forse un dio come il Signore; una rupe fuori del nostro Dio?
For kven er Gud forutan Herren? Kven er eit berg utan vår Gud?
33 Dio mi cinge di forza, rende sicura la mia via.
Gud, han som gyrder meg med kraft, og leider den ulastande på hans veg,
34 Ha reso simili i miei piedi a quelli delle cerve; mi ha fatto stare sulle alture.
som gjev meg føter liksom hindarne, og set meg upp på høgderne mine,
35 Ha addestrato la mia mano alla guerra; ha posto un arco di bronzo nelle mie braccia.
som lærer henderne mine upp til strid, so armarne spenner koparbogen.
36 Mi hai dato lo scudo della tua salvezza, la tua sollecitudine mi fa crescere.
Du gav meg frelsa di til skjold, og småminkingi di ho gjorde meg stor.
37 Fai largo davanti ai miei passi; le mie gambe non vacillano.
Du gjorde rom for stigi mine, og oklo mine vagga ikkje.
38 Inseguo e raggiungo i miei nemici, non desisto finché non siano distrutti.
Eg forfylgde fiendarne mine og tynte deim. Eg vende ikkje um fyrr eg fekk gjort ende på deim.
39 Li colpisco ed essi non possono resistere; cadono sotto i miei piedi.
Eg gjorde ende på deim og slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg. Dei fall under føterne mine.
40 Mi cingi di forza per la battaglia; hai fatto piegare sotto di me i miei avversari.
Du gyrde meg med kraft til striden. Du bøygde motmennern’ mine under meg.
41 Mi mostri i nemici di spalle, così io distruggo quelli che mi odiano.
Fiendarne mine let du snu ryggen til meg, deim som hatar meg, rudde eg ut.
42 Gridano, ma nessuno li salva, verso il Signore, che a loro non risponde.
Dei såg seg um - men ingen frelste - til Herren, men han svara deim ikkje.
43 Li disperdo come polvere della terra, li calpesto come fango delle piazze.
Eg smuldra deim som dust på jordi; som søyla på gator krasa eg deim; eg trakka deim ned.
44 Tu mi liberi dalle contese del popolo; mi poni a capo di nazioni; un popolo non conosciuto mi serve.
Du frelste meg ut or mitt folks ufred, til hovud for heidningar vara du meg; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
45 I figli degli stranieri mi onorano appena sentono, mi obbediscono.
Ukjende folk smeikte for meg, ved gjetordet um meg lydde dei meg.
46 I figli degli stranieri vengono meno, lasciano con spavento i loro nascondigli.
Ja, framandfolk visna av, gjekk skjelvande ut or borgerne sine.
47 Viva il Signore! Sia benedetta la mia rupe! Sia esaltato il Dio della mia salvezza!
Herren liver! lova vere han, mitt berg! Ja, upphøgd vere Gud, mitt frelse-berg,
48 Dio fa vendetta per me e mi sottomette i popoli.
Gud som gjev meg hemn, legg folkeslag under meg
49 Tu mi liberi dai miei nemici, mi innalzi sopra i miei avversari, mi liberi dall'uomo violento.
og fører meg ut frå fiendarne mine! Ja - du som lyfter meg høgt yver motmennern’ mine og bergar meg undan frå valdsmanns hand!
50 Perciò ti loderò, Signore, fra i popoli canterò inni al tuo nome.
Difor, Herre, vil eg prisa deg millom heidningarn’, og lovsyngja ditt namn.
51 Egli concede una grande vittoria al suo re, la grazia al suo consacrato, a Davide e ai suoi discendenti per sempre».
For han gjer kongen sin sigersæl, gjer miskunn mot honom han salva, mot David og ætti hans til æveleg tid.»
