< מִשְׁלֵי 28 >

נסו ואין רדף רשע וצדיקים ככפיר יבטח׃ 1
Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
בפשע ארץ רבים שריה ובאדם מבין ידע כן יאריך׃ 2
Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
גבר רש ועשק דלים מטר סחף ואין לחם׃ 3
Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
עזבי תורה יהללו רשע ושמרי תורה יתגרו בם׃ 4
Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
אנשי רע לא יבינו משפט ומבקשי יהוה יבינו כל׃ 5
Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
טוב רש הולך בתמו מעקש דרכים והוא עשיר׃ 6
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
נוצר תורה בן מבין ורעה זוללים יכלים אביו׃ 7
Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
מרבה הונו בנשך ובתרבית לחונן דלים יקבצנו׃ 8
Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
מסיר אזנו משמע תורה גם תפלתו תועבה׃ 9
Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
משגה ישרים בדרך רע בשחותו הוא יפול ותמימים ינחלו טוב׃ 10
Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
חכם בעיניו איש עשיר ודל מבין יחקרנו׃ 11
Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
בעלץ צדיקים רבה תפארת ובקום רשעים יחפש אדם׃ 12
Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
מכסה פשעיו לא יצליח ומודה ועזב ירחם׃ 13
Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
אשרי אדם מפחד תמיד ומקשה לבו יפול ברעה׃ 14
Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
ארי נהם ודב שוקק משל רשע על עם דל׃ 15
Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
נגיד חסר תבונות ורב מעשקות שנאי בצע יאריך ימים׃ 16
Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
אדם עשק בדם נפש עד בור ינוס אל יתמכו בו׃ 17
Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
הולך תמים יושע ונעקש דרכים יפול באחת׃ 18
Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
עבד אדמתו ישבע לחם ומרדף רקים ישבע ריש׃ 19
Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
איש אמונות רב ברכות ואץ להעשיר לא ינקה׃ 20
Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
הכר פנים לא טוב ועל פת לחם יפשע גבר׃ 21
Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
נבהל להון איש רע עין ולא ידע כי חסר יבאנו׃ 22
I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
מוכיח אדם אחרי חן ימצא ממחליק לשון׃ 23
Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
גוזל אביו ואמו ואמר אין פשע חבר הוא לאיש משחית׃ 24
Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
רחב נפש יגרה מדון ובוטח על יהוה ידשן׃ 25
Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
בוטח בלבו הוא כסיל והולך בחכמה הוא ימלט׃ 26
Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
נותן לרש אין מחסור ומעלים עיניו רב מארות׃ 27
Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
בקום רשעים יסתר אדם ובאבדם ירבו צדיקים׃ 28
Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.

< מִשְׁלֵי 28 >