Pwovèb 30

1 Pawòl a Agur, fis a Jaké a, pwofèt la: nonm nan pale Ithiel, a Ithiel ak Ucal:

Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:

2 “Anverite, mwen pi bèt pase tout moun e mwen pa gen konprann a yon nonm.

Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.

3 Mwen pa t aprann sajès, ni mwen pa gen konesans a Sila Ki Sen an.

Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.

4 Kilès ki te monte nan syèl la e te desann? Kilès ki te ranmase van nan ponyèt li? Kilès ki te vlope dlo nan vètman li? Kilès ki te etabli tout pwent tè yo? Ki non li e ki non fis Li a? Asireman, ou konnen!

Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.

5 “Tout pawòl Bondye pase a leprèv; Li se yon boukliye pou sila ki kache nan Li yo.

Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.

6 Pa ogmante sou pawòl Li yo, oswa Li va repwoche ou e ou va fè prèv ke se yon mantè ou ye.

Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!

7 “De bagay m te mande ou yo; pa refize m yo avan m mouri:

To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:

8 Fè desepsyon ak manti rete lwen mwen. Pa ban m richès ni povrete. Nouri mwen ak manje ki se pòsyon pa m nan,

La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,

9 pou m pa vin plen e refize rekonèt Ou pou di: ‘Se kilès ki SENYÈ a?’ oswa, pou m ta manke, vin vòlè e fè yon gwo wont sou non Bondye mwen an.

forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!

10 “Pa pale mal yon esklav a mèt li, sinon li va modi ou, e ou va twouve koupab.

Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!

11 Gen yon kalite moun ki modi papa li e refize beni manman l.

Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,

12 Gen yon kalite ki san tach nan pwòp zye li; sepandan, yo poko lave pou sòti salte a.

en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,

13 Gen yon kalite—O, jan zye li leve wo, e pòpyè zye li leve ak awogans.

en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -

14 Gen yon kalite moun ak dan tankou nepe ak machwè tankou kouto, ki prèt pou devore aflije sou fas tè yo, e fè moun malere yo disparèt pami moun.

en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.

15 “Sansi a gen de fi: ‘Ban mwen’ ak ‘Ban m’. “Gen twa bagay ki pa janm satisfè, menm kat ki refize di: ‘Se kont’:

Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!

16 Sejou Lanmò a, vant fanm esteril la, latè a ki pa janm jwenn dlo ase, ak dife ki pa janm di: ‘Se kont’. (Sheol h7585)

Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! (Sheol h7585)

17 “Pou zye moun ki moke yon papa e ki giyonnen yon manman, kòbo nan vale a va vin rache l, e jenn èg yo va manje li.

Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.

18 “Gen twa bagay ki twò bèl pou mwen, kat ke m pa konprann:

Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:

19 Vòl a yon èg nan syèl la, pa sèpan an sou wòch, chemen gwo bato a nan mitan lanmè, ak manèv a yon jennonm ak yon fi.

Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.

20 “Men konsa chemen a fanm adiltè a: Li manje, li siye bouch li e li pale klè: ‘Mwen pa t fè mal’.

Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.

21 “Anba twa bagay, latè tranble, e anba kat, li pa ka kenbe:

Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:

22 Anba yon esklav lè li vin wa, ak yon moun fou lè l vin satisfè ak manje,

under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,

23 anba yon fanm neglije lè l jwenn mari, ak yon sèvant lè l pran plas mètrès kay la.

under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.

24 “Kat bagay ki tou piti sou latè, men yo plen sajès:

Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:

25 Foumi se pa yon pèp ki fò; men yo prepare manje yo nan gran sezon.

Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;

26 Chat mawon se pa yon pèp pwisan; men yo fè kay yo nan wòch.

fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;

27 Krikèt volan yo pa gen wa; men yo parèt byen alinye.

gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;

28 Zandolit ke ou kab kenbe nan men ou; sepandan, li antre nan palè a wa a.

firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.

29 “Gen twa bagay ki mache parèt bèl, menm kat ki bèl lè yo mache:

Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:

30 Lyon ki pwisan pami bèt yo, e ki pa fè bak devan okenn bèt;

Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,

31 Jan kòk mache a, menm ak mal kabrit, o yon wa lè lame parèt avè l.

hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.

32 “Si ou te fè foli nan leve tèt ou byen wo, oswa si ou te fè konplo pou mal, mete men ou sou bouch ou.

Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!

33 Paske lèt k ap laboure vin fè bè, ak peze nen pote san; se konsa laboure kòlè pwodwi konfli.”

For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.