< Jòb 38 >

1 Lè sa a, nan yon gwo van tanpèt, Seyè a pale ak Jòb. Li di l' konsa:
Da antwortete der HERR dem Hiob aus dem Gewittersturm und sprach:
2 -Kisa ou ye menm pou w'ap poze keksyon sou plan travay mwen ak yon bann diskou ki pa vle di anyen?
Wer verfinstert da Gottes Rat mit seinen unverständigen Reden?
3 Mete gason sou ou! M' pral poze ou keksyon. Pare kò ou pou ou reponn mwen.
Gürte doch deine Lenden wie ein Mann! Ich will dich fragen, lehre mich!
4 Kote ou te ye lè m' t'ap fè latè? Se pou ou reponn mwen si ou konn tout bagay!
Wo warst du, als ich den Grund der Erde legte? Sage an, wenn du es weißt!
5 Ki moun ki te deside lajè l'ap genyen? Ki moun ki te pran mezi l'? Eske ou konn sa?
Wer hat ihre Maße bestimmt? Weißt du das? Oder wer hat die Meßschnur über sie ausgespannt?
6 Sou kisa fondasyon latè chita? Ki moun ki te poze wòch ki kenbe l' la?
Worauf wurden ihre Grundpfeiler gestellt, oder wer hat ihren Eckstein gelegt,
7 Jou maten sa a, tout zetwal yo t'ap chante, tout sèvitè Bondye yo t'ap bat bravo.
als die Morgensterne miteinander jauchzten und alle Söhne Gottes jubelten?
8 Ki moun ki fèmen pòtay pou bare lanmè a, lè li pete soti nan vant latè a?
Wer hat das Meer mit Dämmen umgeben, als es hervorbrach wie aus Mutterleib,
9 Lè mwen kouvri lanmè a ak nwaj, lè mwen vlope l' nan gwo nwaj nwa yo,
da ich es in Wolken kleidete und es in dicke Nebel, wie in Windeln band;
10 mwen bay lanmè a bòn li. Mwen mete pòt avèk kle pou kenbe l' nan plas li.
da ich ihm seine Grenze zog und ihm Damm und Riegel gab und zu ihm sprach:
11 Mwen di l': Men limit ou. Pa depase l'. Se la m'ap kraze fòs lanm ou yo.
«Bis hierher sollst du kommen und nicht weiter, hier soll sich legen deiner Wellen Stolz!»?
12 Jòb, èske yon sèl fwa ou janm bay lòd pou maten rive? Ou janm bay lè pou bajou kase?
Hast du zu deiner Zeit den Sonnenaufgang angeordnet und dem Morgenrot seinen Platz angewiesen,
13 Eske ou janm bay devanjou l' lòd pou l' klere sou tout latè, l' pou l' fè mechan yo soti nan twou yo?
daß es die Enden der Erde ergreife, damit die Frevler von ihr abgeschüttelt werden?
14 Lè sa a, tout mòn yo ak tout fon yo parèt aklè, tankou mak pye bèt nan labou. Yo pran koulè yo, ou ta di yon rad latè mete sou li.
Sie wandelt sich wie Ton unter dem Siegel und alles steht da wie ein [Pracht-]Gewand;
15 Limyè solèy la antrave mechan yo nan travay yo. Yo blije kite mechanste yo te pare pou fè a.
den Gottlosen wird ihr Licht entzogen und der Frevler Arm zerbricht.
16 Eske ou te desann jouk kote sous lanmè a pete a? Eske ou te mache nan fon lanmè a?
Bist du auch bis zu den Meeresquellen gekommen, oder hast du die Meerestiefe ausgeforscht?
17 Eske yo te janm moutre ou pòtay peyi lanmò a? Eske ou te janm wè pòt ki louvri sou gwo twou san fon an?
Sind dir die Tore des Todes geöffnet worden, oder hast du die Tore des Todesschattens gesehen?
18 Eske ou gen lide ki lajè latè a genyen? Reponn mwen non, si ou konnen!
Hast du die Breiten der Erde überschaut? Weißt du das alles, so sage es mir!
19 Eske ou konnen ki bò limyè soti, ki bò fènwa rete,
Welches ist der Weg zu den Wohnungen des Lichts, und wo hat die Finsternis ihren Ort,
20 pou ou ka moutre yo jouk ki bò pou yo ale, osinon pou ou voye yo tounen lakay yo?
daß du bis zu ihrer Grenze gelangen und den Pfad zu ihrem Hause finden könntest?
21 Si ou konn sa, enben, ou te fèt deja lè mwen t'ap kreye yo a. Ou pa manke gen laj sou tèt ou!
Du weißt es, denn zu der Zeit warst du geboren, und die Zahl deiner Tage ist groß!
22 Eske ou janm rive kote yo fè depo lanèj lan? Ou janm wè depo lagrèl la?
Bist du auch bis zu den Vorratskammern des Schnees gekommen, und hast du die Speicher des Hagels gesehen,
23 Ou konnen depo kote m' sere yo pou lè gen move tan, pou lè batay ak lagè ap fèt?
die ich aufbehalten habe für die Zeit der Not, für den Tag des Krieges und des Streits?
24 Ou konnen ki bò solèy la leve, ki bò van lès la soti pou l' soufle sou latè?
Auf welche Weise verteilt sich das Licht, und wie verbreitet sich der Ostwind über die Erde?
25 Ou konnen ki moun ki fè wout bay lapli tonbe, ki moun ki fè chemen pou loraj la,
Wer hat dem Regenstrom sein Bett gegraben und dem Donnerstrahl einen Weg gebahnt,
26 pou lapli tonbe sou dezè a kote moun pa rete,
damit es regne auf unbewohntes Land, auf die Wüste, wo kein Mensch ist,
27 pou wouze tè sèk k'ap fann nan solèy, pou fè zèb pouse nan savann?
um zu sättigen die Einöde und Wildnis, damit das junge Grün gedeihen kann?
28 Eske lapli a gen papa? Ki moun ki fè lawouze?
Hat der Regen auch einen Vater, und wer hat die Tropfen des Taues erzeugt?
29 Ki bò moso glas yo soti? Lagrèl ki soti nan syèl la, ki moun ki manman l'?
Aus wessen Leibe ist das Eis hervorgegangen, und wer hat des Himmels Reif geboren?
30 Se yo menm ki fè dlo vin di kou wòch, ki fè tout dlo anwo lanmè a di kou wòch?
Wie zu Stein erstarren die Gewässer, und der Wasserspiegel schließt sich fest zusammen.
31 Ou ka mare zetwal Lapousiyè yo ansanm? Ou ka lage kòd ki kenbe zetwal Oryon yo ansanm?
Hast du die Bande des Siebengestirns geknüpft, oder kannst du die Fesseln des Orion lösen?
32 Ou ka mennen zetwal yo soti lè lè yo rive? Ou ka bay Gwo Kabwèt la ak Ti Kabwèt la direksyon pou yo pran?
Kannst du die Zeichen des Tierkreises zu ihrer Zeit herausführen, und leitest du den Großen Bären samt seinen Jungen?
33 Ou konnen lwa k'ap gouvènen tout bagay nan syèl la? Eske ou ka sèvi ak lwa sa yo pou gouvènen sa k'ap pase sou latè?
Kennst du die Gesetze des Himmels, oder bestimmst du seine Herrschaft über die Erde?
34 Eske ou ka bay nwaj yo lòd pou yo voye gwo lapli sou ou?
Kannst du deine Stimme zu den Wolken erheben [und befehlen], daß dich Regengüsse bedecken?
35 Si ou bay zèklè yo lòd pou yo pati, èske y'ap reponn ou: Wi, men nou?
Kannst du Blitze entsenden, daß sie hinfahren und zu dir sagen: Siehe, hier sind wir?
36 Ki moun ki penmèt krabye konprann lè pou li anonse dlo pral desann fè inondasyon? Ki moun ki fè gwo zwezo sa a konnen lè lapli pral tonbe?
Wer hat Weisheit in die Nieren gelegt, oder wer hat dem Herzen Verstand verliehen?
37 Ki moun ki ka konte kantite nwaj ki genyen, san manke yonn? Ki moun ki ka panche yo pou vide dlo lapli,
Wer zählt die Wolken mit Weisheit, und wer schüttet die Schläuche des Himmels aus,
38 pou pousyè tè a tounen labou, pou boul tè yo kole ansanm?
daß der Staub zu Klumpen wird und die Schollen aneinander kleben?
39 Eske se ou ki jwenn manje pou bay lyon yo manje? Eske ou bay ti lyon yo manje plen vant yo,
Jagst du der Löwin ihre Beute und stillst die Begierde der jungen Löwen,
40 kote yo kache nan twou yo a, osinon kote yo kouche ap tann nan nich yo a?
wenn sie in ihren Höhlen kauern, im Dickicht auf der Lauer liegen?
41 Ki moun ki pare manje pou kònèy yo, lè grangou fè yo soti nan nich yo, lè pitit yo ap rele nan pye m' pou m' ba yo manje?
Wer bereitet den Raben ihre Speise, wenn ihre Jungen zu Gott schreien und aus Mangel an Nahrung herumflattern?

< Jòb 38 >