< Παροιμίαι 20 >

1 ἀκόλαστον οἶνος καὶ ὑβριστικὸν μέθη πᾶς δὲ ὁ συμμειγνύμενος αὐτῇ οὐκ ἔσται σοφός
Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.
2 οὐ διαφέρει ἀπειλὴ βασιλέως θυμοῦ λέοντος ὁ δὲ παροξύνων αὐτὸν ἁμαρτάνει εἰς τὴν ἑαυτοῦ ψυχήν
Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.
3 δόξα ἀνδρὶ ἀποστρέφεσθαι λοιδορίας πᾶς δὲ ἄφρων τοιούτοις συμπλέκεται
Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.
4 ὀνειδιζόμενος ὀκνηρὸς οὐκ αἰσχύνεται ὡσαύτως καὶ ὁ δανιζόμενος σῖτον ἐν ἀμήτῳ
Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.
5 ὕδωρ βαθὺ βουλὴ ἐν καρδίᾳ ἀνδρός ἀνὴρ δὲ φρόνιμος ἐξαντλήσει αὐτήν
Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.
6 μέγα ἄνθρωπος καὶ τίμιον ἀνὴρ ἐλεήμων ἄνδρα δὲ πιστὸν ἔργον εὑρεῖν
Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?
7 ὃς ἀναστρέφεται ἄμωμος ἐν δικαιοσύνῃ μακαρίους τοὺς παῖδας αὐτοῦ καταλείψει
Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.
8 ὅταν βασιλεὺς δίκαιος καθίσῃ ἐπὶ θρόνου οὐκ ἐναντιοῦται ἐν ὀφθαλμοῖς αὐτοῦ πᾶν πονηρόν
En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.
9 τίς καυχήσεται ἁγνὴν ἔχειν τὴν καρδίαν ἢ τίς παρρησιάσεται καθαρὸς εἶναι ἀπὸ ἁμαρτιῶν κακολογοῦντος πατέρα ἢ μητέρα σβεσθήσεται λαμπτήρ αἱ δὲ κόραι τῶν ὀφθαλμῶν αὐτοῦ ὄψονται σκότος μερὶς ἐπισπουδαζομένη ἐν πρώτοις ἐν τοῖς τελευταίοις οὐκ εὐλογηθήσεται μὴ εἴπῃς τείσομαι τὸν ἐχθρόν ἀλλὰ ὑπόμεινον τὸν κύριον ἵνα σοι βοηθήσῃ
Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?
10 στάθμιον μέγα καὶ μικρὸν καὶ μέτρα δισσά ἀκάθαρτα ἐνώπιον κυρίου καὶ ἀμφότερα
To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.
11 καὶ ὁ ποιῶν αὐτὰ ἐν τοῖς ἐπιτηδεύμασιν αὐτοῦ συμποδισθήσεται νεανίσκος μετὰ ὁσίου καὶ εὐθεῖα ἡ ὁδὸς αὐτοῦ
Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.
12 οὖς ἀκούει καὶ ὀφθαλμὸς ὁρᾷ κυρίου ἔργα καὶ ἀμφότερα
Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.
13 μὴ ἀγάπα καταλαλεῖν ἵνα μὴ ἐξαρθῇς διάνοιξον τοὺς ὀφθαλμούς σου καὶ ἐμπλήσθητι ἄρτων
Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.
Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.
Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!
Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.
Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!
Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.
Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.
En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.
Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!
23 βδέλυγμα κυρίῳ δισσὸν στάθμιον καὶ ζυγὸς δόλιος οὐ καλὸν ἐνώπιον αὐτοῦ
To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.
24 παρὰ κυρίου εὐθύνεται τὰ διαβήματα ἀνδρί θνητὸς δὲ πῶς ἂν νοήσαι τὰς ὁδοὺς αὐτοῦ
Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?
25 παγὶς ἀνδρὶ ταχύ τι τῶν ἰδίων ἁγιάσαι μετὰ γὰρ τὸ εὔξασθαι μετανοεῖν γίνεται
Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.
26 λικμήτωρ ἀσεβῶν βασιλεὺς σοφὸς καὶ ἐπιβαλεῖ αὐτοῖς τροχόν
En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.
27 φῶς κυρίου πνοὴ ἀνθρώπων ὃς ἐρευνᾷ ταμίεια κοιλίας
Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.
28 ἐλεημοσύνη καὶ ἀλήθεια φυλακὴ βασιλεῖ καὶ περικυκλώσουσιν ἐν δικαιοσύνῃ τὸν θρόνον αὐτοῦ
Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.
29 κόσμος νεανίαις σοφία δόξα δὲ πρεσβυτέρων πολιαί
De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.
30 ὑπώπια καὶ συντρίμματα συναντᾷ κακοῖς πληγαὶ δὲ εἰς ταμίεια κοιλίας
Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.

< Παροιμίαι 20 >