Marqqoosa 6
1 Yesuusi yaappe keyidi, ba tamaareta kaalethidi, ba katama Naazirete bis.
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
2 Sambbaata gallas Ayhude Woosa Keethan tamaarsso oykkis. I tamaarsseyssa si7ida daro asay malaalettidi, “Hayssi ha ubbaa awuppe demmide? Ha cinccatethaa I awuppe ekkidee? Ha malaatata oothiya maata I awuppe demmide?
Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
3 Hayssi anaaxiya gidennee? Mayraami na7a, Yayqooba, Yoosa, Yihudanne Simoona ishaa gidenneyye? Iya michcheti nuura hayssan de7okkonayye?” yaagidi, I giyabaa ekkonna ixxidosona.
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
4 Yesuusi he asaakko, “Nabey ba biittan, ba dabbotaninne ba soo asan bonchchettennafe attin harata matan bonchchettees” yaagis.
Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
5 I he bessan ba kushiya guutha asaa bolla wothidi pathidayssafe attin hara malaatata oothanaw dandda7ibeenna.
Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
6 Asay ammaniboonna gisho daro malaalettis. Hessafe guye, Yesuusi he heeran de7iya gutatan asaa tamaarssees.
og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
7 Yesuusi tammanne nam77u tamaareta baakko xeegidi, nam77aa nam77aa gathidi kiittis. Enttaw tuna ayyaanata kessiya wolqqaa immis.
Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
8 Entta, “Oge xam77afe attin kathi, karxiita, hintte kiisen miishe aybibaakka oykkofite.
Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
9 Hintte tohuwan caamma aathite, shin nam77u afila oykkofite” yaagis.
men ha sko på, og ikke to kjortler.
10 Qassika, “Hinttena asi mokkida soo awunkka gidin he bessaa yeddidi baana gakkanaw he keethan gam77ite.
Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
11 Hinttena asi mokkonnasuwa woykko hintte odiyabaa si7onnasuwa aw gidikkoka, he biittan de7iya asaas hessi naagiso markka gidana mela he bessaafe keyishe, hintte tohuwappe baana pittite” yaagis.
Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
12 Tammanne nam77u tamaareti bidi, asay bantta nagaraappe simmanaada qaala odidosona.
Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
13 Entti asappe daro tuna Ayyaanata kessidosona. Daro hargganchchota zayte tiyidi pathidosona.
og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 Yesuusa sunthay ubba bessan keyida gisho, Kawoy Heroodisi iyabaa si7is. Issi issi asay, “Xammaqiya Yohaannisi hayqoppe denddis, hessa gisho ha malaatata oothey iya” yaagidosona.
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
15 Baggati, “Hayssi Eliyaasa gidennee?” yaagidosona. Harati qassi, “Hayssi beni wode nabetapp issuwa gidonna aggenna” yaagidosona.
Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
16 Shin Heroodisi hessa si7ida wode, “Hayssi taani qoodhiya qanxisida Xammaqiya Yohaannisa gidennee? I hayqoppe denddis” yaagis.
Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
17 Heroodisi ba ishaa Filiphphoosa machchiw Herodiyada ekkida gisho I gaason Yohaannisa oythidi qashisis.
For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
18 Yohaannisi Heroodisa, “Neeni ne ishaa machchiw ekkanaw bessenna” yaagis.
Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
19 Herodiyada Yohaannisa ba ulon morkkada iya wodhisanaw koyasu, shin dandda7abukku.
Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
20 Yohaannisi xillonne geeshsha asi gididayssa Heroodisi erida gisho, iyaw babbidi loythi naagisees. Heroodisi Yohaannisi giyabaa si7anaw dosikkoka I giyabaa si7iya wode daro dagammees.
For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
21 Heroodisi ba yelettida gallasa bonchchanaw deriya haareyssatas, shaalaqatasinne Galiilan de7iya gita asaas imato giigisis. Hessi Herodiyadas injje gallas gidis.
Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
22 Herodiyada na7iya imathay mokettiya bessan gela durada, Herodisanne iya imathata ufayssasu. Kawoy na7iw, “Ne koyabaa aybaa gidikkoka tana oychcha, taani new immana” yaagis.
og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
23 Qassi iw caaqqidi, “Neeni oychchiyabaa aybaa gidikkoka, taani new immana. Hari attoshin, ta kawotethaa baggaa gidikkoka taani new immana” yaagis.
Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
24 Na7iya kare keyada ba aayeekko, “Ay imma go?” gada oychchasu. I aayiya, “Xammaqiya Yohaannisa huu7iya imma ga” yaagasu.
Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
25 Na7iya ellasada kawuwakko bada, “Xammaqiya Yohaannisa huu7iya keren wothada ha77i taw immana mela koyays” yaagasu.
Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
26 Yaanin Kawoy daro qiirottis, shin ba imathata gisho iw caaqqida ba caaquwa menthanaw koyibeenna.
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
27 Hessa gisho, ellesidi naageyssa Yohaannisa huu7iya ehana mela kiittis. Naageyssi qasho keethi bidi Yohaannisa qoodhiya qanxis.
Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
28 He qanxettida huu7iya saanen wothi ehidi na7ees immis. Na7iya qassi ba aayes immasu.
Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
29 Yohaannisa tamaareti hessa si7ida wode bidi iya ahaa ekki efidi moogidosona.
Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
30 Tammanne nam77u hawaareti simmi yidi entti oothidabaanne tamaarssidabaa ubbaa Yesuusas odidosona.
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
31 Enttako yaa asaynne biya asay darida gisho, Yesuusaranne iya tamaaretara, hari attoshin kathi maanawukka entta gathonna ixxis. Yaanin, Yesuusi enttako, “Nurkka guuthi shemppi ekkanaw asi baynna bessi yedhdhite” yaagis.
Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
32 Hessa gisho, entti banttarkka wogolon gelidi asi baynna bessi bidosona.
Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
33 Entti bishin daro asay entta be7idi eridosona. Yaatin, katama ubbaafe asay tohora woxxi bidi entti biyasuwa enttafe sinthe gakkidosona.
Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
34 Yesuusi wogoluwappe wodhdhidi daro asa be7is. Asay heemmiya asi baynna dorssa mela gididayssa be7idi enttaw qadhettidi entta darobaa tamaarssis.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
35 Sa7ay omarssiya wode Yesuusa tamaareti iyaakko yidi, “Hayssi bessay asi baynna bessi; ha77i sa7aykka qammis.
Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
36 Asay gutatanne katamata bidi bantaw miyabaa shammana mela asa yedda” yaagidosona.
la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
37 Shin Yesuusi zaaridi enttako, “Asaas miyabaa hintte immite” yaagis. Entti, “Nuuni bidi nam77u xeetu dinaaren uythu shammidi asaa muzana mela koyay?” yaagidi oychchidosona.
Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
38 Yesuusi enttako, “Hinttew aappun uythi de7ii? Ane bidi be7ite” yaagis. Entti be7idi, “Ichchashu uythunne nam77u molo” yaagidosona.
Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
39 Yesuusi ba tamaareta asa ubbaa cugen cugen shaakkidi maatan utisana mela kiittis.
Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
40 Asay xeetu cugeninne ishatamu cugen shaaketti shaaketti uttidosona.
Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
41 Yesuusi ichchashu uythaanne nam77u molota ekkidi, pude salo xeellidi Xoossaa galatis. Uythaa menthidi asaas gishana mela ba tamaaretas immis. Qassi nam77u molota entta ubbaas shaakkis.
Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
42 Asa ubbay midi kallidosona.
Og de åt alle og blev mette;
43 Attida uytha tiifiyanne molota tiifiya, iya tamaareti tammanne nam77u gayta kumethi denthidosona.
og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
44 Uythaa mida adde asaa tayboy ichchashu mukulu.
Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45 Ellesidi Yesuusi ba tamaareti wogoluwan gelidi, abbaafe hefinthan de7iya Beetesayda baappe sinthattidi baana mela kiittis. Shin baw asaa moyzanaw guye attis.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46 Asaa moyzidaappe guye, Xoossaa woossanaw deriya bolla keyis.
Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47 Sa7ay qammiya wode wogoloy abbaa giddon de7ees, shin Yesuusi abbaafe gaxan barkka de7ees.
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 Carkkoy iya tamaaretakko carkkiya gisho, abbaa pidhoy waayseyssa Yesuusi be7is. Wonttimaathe sa7ay geeyana haniya wode I abbaa bolla hamuttishe enttako yidi, entta yeggidi aadhdhanaw koyis.
Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49 Shin I abbaa bolla hamuttishin, entti be7idi, enttaw moytille daanin waassidosona.
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50 Entti ubbay iya be7idi, yashshan kokkoridosona. Shin Yesuusi ellesidi enttako, “Tana, aykkoy baawa; yayyofite” yaagis.
for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51 Yesuusi wogoluwan gelidi enttara issife uttin carkkoy woppu gis. Entti daro malaalettidosona.
Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52 Entta wozanay zel77umida gisho, entti uythabaa akeekibookkona.
For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53 Entti abbaa pinnidi, Gensareexe giya biittaa gakkidi, wogoluwa gaxa shiishidi qachchidosona.
Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54 Entti wogoluwappe wodhdhiya wode asay ellesidi Yesuusa eridosona.
Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
55 Entti heeran de7iya biitta ubban woxerettidi hargganchchota halan tookkidi, “Yesuusi de7ees” gin si7ida bessaa ehidosona.
og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
56 Asay I bida soo ubban, gaxariyan gidin, kataman, de7iya hargganchchota dabaaba efoosona. Hargganchchoti iya afilaa macaraa gidikkoka bochchana mela asay iya woossidosona. Bochchida ubbay paxis.
Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
