< Psalm 61 >

1 Dem Musikmeister, zu Saitenspiel. Von David. Höre, o Gott, mein Flehen und merke auf mein Gebet!
Til sangmesteren, på strengelek; av David. Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!
2 Vom Ende der Erde her rufe ich zu dir, da mein Herz verschmachtet: auf einen Felsen, der mir zu hoch ist, geleite mich!
Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!
3 Denn du warst meine Zuflucht, ein starker Turm gegen den Feind.
For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.
4 Laß mich immerdar in deinem Zelte weilen, im Schirme deiner Flügel meine Zuflucht suchen! (Sela)
La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! (Sela)
5 Denn du, Gott, hast auf meine Gelübde gehört, gabst mir das Besitztum solcher, die deinen Namen fürchten.
For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.
6 Füge Tage zu den Lebenstagen des Königs hinzu; seine Jahre seien wie die von ganzen Geschlechtern!
Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,
7 Möge er immerdar vor dem Angesichte Gottes thronen; bestelle Gnade und Treue, ihn zu behüten!
han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!
8 So will ich immerdar deinen Namen besingen, um Tag für Tag meine Gelübde zu erfüllen!
Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.

< Psalm 61 >